torsdag 5. september 2013

Jeg har stemt

Idag har jeg vært og forhåndsstemt. Som tillitsvalgt i et parti er det klart at det ikke var noen stor spenning knyttet til valget mitt, men klart det fantes alternativer for meg.
Her var alternativene som var relevante for meg:

La oss gå gjennom de forskjellige og se hvilke som nesten nådde opp, og hvem som falt bort. Vi begynner med Venstre:

Listetopp i Rogaland er den unge advokaten Iselin Nybø. Valgkampen har vært preget av skole, miljø og kampen om å være det liberale partiet på Stortinget. Det liberale er det som gjør at Venstre kunne vært et alternativ for meg, men ettersom Venstre ikke bryr seg nevnverdig om økonomisk frihet og moralsk riktige skattelettelser, så ble det ikke Venstre.
Nestemann ut er Høyre:


Høyres listetopp i Rogaland er nestleder i partiet, Bent Høie. Høie er selve frontfiguren for den sentrumsdreiningen som Høyre sentralt nå har foretatt seg. Sentrums-Høyre, eller "BunadsHøyre" som de selv liker å kalle det, er særlig vanlig i Rogaland hvor AP-samarbeid overhodet ikke har vært uvanlig. Resten av Høyre har tidligere kalt denne fløyen for "kommunist-Høyre" og dessverre er det denne fløyen nå som styrer partiet sentralt. Høyre ligger nå så langt oppi Ap at de forskjellene som fortsatt måtte finnes er ubetydelige.
Ta f.eks Høyres forslag til skattelettelser. På et statsbudsjett hvor staten bruker over 1064 milliarder kroner og tar inn 1314 milliarder i skatter(2013-tall), så klarer altså Høyre å finne knappe 6 milliarder i året til skattelettelser. Det er latterlig lite for et parti som sier de ønsker skattelettelser.
Sorry Høyre, du må gjøre bedre.
Neste på listen er Blank:


 Blank stemmeseddel? Hvorfor i alle dager?
Man kan velge å stemme blankt av flere grunner. Enten fordi man ikke har funnet et parti man er enig nok med til å ville støtte dem, eller fordi man mener systemet er rigga og ingen fortjener støtte. Det finnes støtte til å hevde at det norske valgsystemet er rigga. Både ved valget i 2005 og spesielt ved valget i 2009 fikk de borgerlige partiene flere tusen stemmer mer enn de rødgrønne. Likevel fikk de rødgrønne flertall på Stortinget.
Dette skyldes vår udemokratiske valgordning hvor hver kvadratkilometer et fylke har teller 1,4 poeng og hver person bare teller 1 poeng i utregningen for hvor mange stortingsmandater hvert fylke skal ha. Hvorfor hadde dette betydning?
Med denne ordningen fikk små, men folkerike fylker mindre mandater enn det folketallet tilsa at de skulle fått. Samtidig fikk store fylker med liten befolkning forholdsmessig stor representasjon. Disse folketomme fylkene er de samme fylkene hvor de rødgrønne hentet sine mandater fra. De borgerlige vant altså folket, men tapte valget.
Likevel blir det ikke blankt i år. Og da står det bare mellom disse to listene:

Det Liberale Folkepartiet og Fremskrittspartiet


 Hvem er DLF spør du kanskje? Det er et av de mange minipartiene vi har i Norge. Partiet er tvers gjennom liberalistisk og ligger særdeles nær mine egne verdier og synspunkter. Så hvorfor ikke stemme et parti jeg ligger så nært?
Det er nok fordi en stemme til DLF nå ville blitt en stemme uten mulighet til å tippe noe som helst. Jeg endte opp med å stemme på Fremskrittspartiet som forventet. Ikke bare er dette partiet på Stortinget som ligger nærmest mine egne verdier, men godeste Roy Steffensen manglet ca 300 stemmer på sist måling for å komme inn på Stortinget. Steffensen er en ekte liberalist og her snakker vi virkelig om at hver stemme teller. Det ble FrP i år også. Ingen overraskelse slik sett.

Ingen kommentarer: