fredag 3. mai 2013

Tigging, flagg og offentlig adferd


Mai måned er over oss og folk begynner å bevege seg utenfor husets fire vegger. Det virker som om møtet med verden utenfor hjemmet har fått befolkningen til å virkelig debattere hvordan vi vil at andre skal oppføre seg i det offentlige rom.
Jeg snakker selvfølgelig om tiggedebatten og flaggdebatten.

Partiene og offentligheten har nærmest lagt bort alle politiske saker hva angår skole, helse, landbruk og lignende. Nå er det tiggere og det norske flagg som gjelder. I tiggedebatten strekker debatten seg fra å stoppe potensielle tiggere på grensen til å gi dem varme dusjer og husrom. Begge deler virker urealistiske da tiggere som regel ikke har stemplet "tigger" i pannen og det virker rart at vi skal kunne gi tiggere gode leveforhold når vi vet at det står så dårlig til at eldre og syke ligger på gangene på norske sykehus og sykehjem.

Det kan virke som man ikke er opptatt av gode løsninger, men bare noen løsninger for å vise handlekraft.


Så har vi flaggdebatten. Like sikkert som vårblomstene kommer, så kommer oppslaget om at en eller annen skole med sterkt innslag av internasjonale og/eller flerkulturelle elever ønsker å bruke andre flagg i tillegg til det norske flagget i 17.toget. Jeg deler det synet at på 17. mai er det foretrukket med norske flagg og jeg vil nok også se litt skjevt på dem som måtte stille med et israelsk flagg eller lignende i barnetoget. Det handler om sosiale koder for hvordan man feirer en felles nasjonaldag.
Men jeg klarer ikke å se for meg at en skal forby en slik praksis. Er intensjonen om at man på grunnlovens dag skal sende politi ut i gatene for å plukke flaggene ut fra hendene på barn som feirer en grunnlov som sikrer ytringsfrihet?

Igjen tror jeg ikke det er realistiske løsninger, men snarere et rop om at det er uønsket å endre barnetoget.



Hva er det vi egentlig krangler og debatterer om? Enten det gjelder tiggere, flagging, horer,  svenske Amnestyaktivister eller salg fra boder, så handler disse debattene om hvilke aktiviteter man ønsker å tillate på offentlig sted. "Problemet" med offentlige steder er at de skal være for alle, noe som betyr at vi må ha stor takhøyde for hvilke handlinger vi åpner for, men vi må også vise hensyn til våre medborgere. Denne dobbeltheten er det som skaper debatt.

Likevel har jeg aldri sett en lignende debatt om hva som skal være tillatt inne på kjøpesenteret Kvadrat. Eller på andre kjøpesentre for den slags skyld. Det skyldes selvfølgelig at det er eierne som har bestemmelsesrett over hvilke handlinger som skal være tillatt på disse sentrene, og ingen stiller spørsmålstegn ved dette. Dersom Kvadrat tillater aktivister å drive sin virksomhet innenfor senteret, så kan kundene enten leve godt med dette, eller ta handelen sin et annet sted. Eiendomsretten ordner opp i debatten.

Når vi da har en løsning som fungerer for innendørs handlegater(kjøpesentre) hvorfor ikke anvende denne på de vanlige bygatene? 


La butikk- og huseierne som bor i gatene få overta eierskap- og vedlikeholdsansvaret for gatene der bor og driver virksomhet i. Sammen med dette eierskapet vil de også få retten til å bestemme om de ønsker å tillate salg av sex, tigging, røyking, snusing eller hva det måtte være.  Eiendomsretten definerer hvem som bestemmer. En slik løsning ville fjernet tvilen og diskusjonen for hva man skal tillate i gatemiljøet. Noen gater vil være strengere i sin praksis og andre gater vil la folk være folk på sine egne måter.