søndag 21. oktober 2012

Homofil adopsjon - det liberalistiske alternativ


Fremskrittspartiets programkomité har lagt frem sitt forslag til nytt partiprogram. Programmet er spekket fullt av gode forslag som vil gjøre Norge til et mindre byråkratisk samfunn og lette skattebyrden på den enkelte, familiene og næringslivet.

Likevel er det ikke disse sakene som har fått oppmerksomheten fra verken stortingsrepresentanter eller media. Den store saken er at det nå er flertall i programkomiteen for at FrP skal slå fast at partiets holdning bør være at  lesbiske og homofile skal få inngå ekteskap, bli vurdert som adopsjonsforeldre på lik linje som heterofile og tillate at lesbiske får kunstig befruktning.

For å gjøre det klart med en gang. Jeg støtter disse forslagene.

Hadde motstanderne av endringene vært imot forslagene pga. de mener barn har det mindre godt i et forhold mellom to kvinner/to menn, ville de hatt et forklaringsproblem om en skal se på empirien ang. barn som vokser opp i forhold med homofile foreldre. Jeg tror ikke det er her motstanden ligger. Jeg tror motstanden ligger i ens personlige overbevisning for hva en familie bør være, og for å imøtekomme dette, lanserer jeg det liberalistiske alternativet.

Det liberalistiske alternativet

del 1 - bør homofile kunne inngå ekteskap?
Da dagens ekteskapslov ble vedtatt vakte det stor motstand, fordi veldig mange mente at deres definisjon på ekteskap nå skulle endres av staten. De følte det som et overtråkk at staten skulle vedta hva et ekteskap var. Flertallet som innførte loven mente på den andre siden at det var urettferdig at staten hindrer homofile i å kunne inngå ekteskap.
Det begge sider har til felles i denne saken er at det er staten som er "skurken" med sin definisjonsmakt. Løsningen er derfor å ta bort ekteskapsdefinisjonen fra staten og heller la hver enkelt livssynsorganisasjon selv definere hvordan de mener ekteskapet mellom voksne mennesker er. Statens oppgave skal være å sørge for at kontrakter blir ivaretatt og sørge for en uavhengig rettsstat som kan dømme og megle ved kontraktbrudd (skilsmisse).

Det betyr at staten må slutte å gi særfordeler til mennesker som lever i ekteskap og heller la alle retter og plikter følge individet. Så kan hver kirke, menighet, moské, livssynsorganisasjon eller tempel selv bestemme om de ønsker å vie homofile, tidligere skilte osv.

del 2 - Bør homofile kunne bli vurdert som adoptivforeldre?
Når en snakker om adopsjon så bør en ta med seg situasjonen slik den er idag. Det er veldig få norskfødte spedbarn som adopteres bort. Det mest interessante for denne diskusjonen er derfor utenlandsadopsjon, stebarns- og fosterbarnsadopsjon. La oss begynne med utenlandsadopsjon.
Utenlandsadopsjon i Norge foregår i stor grad gjennom de tre godkjente adopsjonsorganisasjonene Adopsjonsforum, InorAdopt og Verdens Barn. Det er disse organisasjonene som i stor grad sørger for at adopsjonsprosessene i utlandet blir gjennomført og det er derfor disse som bør få avgjøre om de vil formidle adopsjon til homofile, single osv. Slike organisasjoner vil kunne utforme sitt arbeid i henhold til sitt faglige virke og sin moralske overbevisning.

Når det gjelder stebarnsbarnsadopsjon er det rimelig å si at staten ikke bør legge hindringer i veien for at jussen skal samsvare med det som både barn og foreldre allerede opplever som sant og riktig.
Staten blander seg ikke inn i hvem en person får barn sammen med, og det derfor også er rimelig at staten ikke hindrer foreldre i å dele dette foreldreansvaret med den personen de selv ønsker.

del 3- Bør lesbiske kunne få kunstig befruktning?Dersom en ser bort ifra at lesbiske kvinner også kan være barnløse av medisinske årsaker, så er det ingenting som hindrer lesbiske å bli gravide, rent biologiske sett. Å tillate kunstig befruktning for lesbiske er å legge til rette for at befruktning kan skje i hygieniske, trygge og ordnede former, fremfor at kvinnen med ønske om å få eget barn må ty til "mindre trygge" alternativer som å søke befruktning.

Det er også klart illiberalt at staten skal bestemme hva en kvinne skal kunne få gjøre med sin egen kropp. Den mer relevante diskusjonen er om slik medisinsk behandling bør være skattefinansiert, noe jeg vil påstå den ikke bør være, uansett om man er lesbisk eller ufrivillig barnløs.

del 4 - Bør surrogati tillates i Norge?
Her har programkomiteen dessverre landet "feil" og sagt at de ikke ønsker at dette skal tillates i Norge. Dette spørsmålet handler om en skal ordne i lovlige former, det som allerede er fullt ut lovlig, men veldig upraktisk. Idag kan enhver som ønsker det ordne seg avtale med surrogatmødre i utlandet uten at det er, eller bør være ulovlig. Men på samme måte som lesbiske med ønske om eget barn kan be om hjelp fra en mann, kan også homofile be om hjelp fra en kvinne.

Jeg vil legge stor vekt på ordet "kan". Slike store tjenester tror jeg skjer i veldig få tilfeller. Det er en stor forpliktelse å bære frem barn for, eller sammen med andre. (og å donere sæd) Istedet for at homofile og lesbiske som ønsker seg eget barn skal måtte ty til mindre trygge alternativet og/eller spørre om store vennetjenester, så bør lovverket i Norge moderniseres til å samsvare med de medisinske mulighetene som vi har idag. Det relevante spørsmålet er fortsatt: Bør surrogati skattefinansieres? Nei, selvsagt ikke.