søndag 21. oktober 2012

Homofil adopsjon - det liberalistiske alternativ


Fremskrittspartiets programkomité har lagt frem sitt forslag til nytt partiprogram. Programmet er spekket fullt av gode forslag som vil gjøre Norge til et mindre byråkratisk samfunn og lette skattebyrden på den enkelte, familiene og næringslivet.

Likevel er det ikke disse sakene som har fått oppmerksomheten fra verken stortingsrepresentanter eller media. Den store saken er at det nå er flertall i programkomiteen for at FrP skal slå fast at partiets holdning bør være at  lesbiske og homofile skal få inngå ekteskap, bli vurdert som adopsjonsforeldre på lik linje som heterofile og tillate at lesbiske får kunstig befruktning.

For å gjøre det klart med en gang. Jeg støtter disse forslagene.

Hadde motstanderne av endringene vært imot forslagene pga. de mener barn har det mindre godt i et forhold mellom to kvinner/to menn, ville de hatt et forklaringsproblem om en skal se på empirien ang. barn som vokser opp i forhold med homofile foreldre. Jeg tror ikke det er her motstanden ligger. Jeg tror motstanden ligger i ens personlige overbevisning for hva en familie bør være, og for å imøtekomme dette, lanserer jeg det liberalistiske alternativet.

Det liberalistiske alternativet

del 1 - bør homofile kunne inngå ekteskap?
Da dagens ekteskapslov ble vedtatt vakte det stor motstand, fordi veldig mange mente at deres definisjon på ekteskap nå skulle endres av staten. De følte det som et overtråkk at staten skulle vedta hva et ekteskap var. Flertallet som innførte loven mente på den andre siden at det var urettferdig at staten hindrer homofile i å kunne inngå ekteskap.
Det begge sider har til felles i denne saken er at det er staten som er "skurken" med sin definisjonsmakt. Løsningen er derfor å ta bort ekteskapsdefinisjonen fra staten og heller la hver enkelt livssynsorganisasjon selv definere hvordan de mener ekteskapet mellom voksne mennesker er. Statens oppgave skal være å sørge for at kontrakter blir ivaretatt og sørge for en uavhengig rettsstat som kan dømme og megle ved kontraktbrudd (skilsmisse).

Det betyr at staten må slutte å gi særfordeler til mennesker som lever i ekteskap og heller la alle retter og plikter følge individet. Så kan hver kirke, menighet, moské, livssynsorganisasjon eller tempel selv bestemme om de ønsker å vie homofile, tidligere skilte osv.

del 2 - Bør homofile kunne bli vurdert som adoptivforeldre?
Når en snakker om adopsjon så bør en ta med seg situasjonen slik den er idag. Det er veldig få norskfødte spedbarn som adopteres bort. Det mest interessante for denne diskusjonen er derfor utenlandsadopsjon, stebarns- og fosterbarnsadopsjon. La oss begynne med utenlandsadopsjon.
Utenlandsadopsjon i Norge foregår i stor grad gjennom de tre godkjente adopsjonsorganisasjonene Adopsjonsforum, InorAdopt og Verdens Barn. Det er disse organisasjonene som i stor grad sørger for at adopsjonsprosessene i utlandet blir gjennomført og det er derfor disse som bør få avgjøre om de vil formidle adopsjon til homofile, single osv. Slike organisasjoner vil kunne utforme sitt arbeid i henhold til sitt faglige virke og sin moralske overbevisning.

Når det gjelder stebarnsbarnsadopsjon er det rimelig å si at staten ikke bør legge hindringer i veien for at jussen skal samsvare med det som både barn og foreldre allerede opplever som sant og riktig.
Staten blander seg ikke inn i hvem en person får barn sammen med, og det derfor også er rimelig at staten ikke hindrer foreldre i å dele dette foreldreansvaret med den personen de selv ønsker.

del 3- Bør lesbiske kunne få kunstig befruktning?Dersom en ser bort ifra at lesbiske kvinner også kan være barnløse av medisinske årsaker, så er det ingenting som hindrer lesbiske å bli gravide, rent biologiske sett. Å tillate kunstig befruktning for lesbiske er å legge til rette for at befruktning kan skje i hygieniske, trygge og ordnede former, fremfor at kvinnen med ønske om å få eget barn må ty til "mindre trygge" alternativer som å søke befruktning.

Det er også klart illiberalt at staten skal bestemme hva en kvinne skal kunne få gjøre med sin egen kropp. Den mer relevante diskusjonen er om slik medisinsk behandling bør være skattefinansiert, noe jeg vil påstå den ikke bør være, uansett om man er lesbisk eller ufrivillig barnløs.

del 4 - Bør surrogati tillates i Norge?
Her har programkomiteen dessverre landet "feil" og sagt at de ikke ønsker at dette skal tillates i Norge. Dette spørsmålet handler om en skal ordne i lovlige former, det som allerede er fullt ut lovlig, men veldig upraktisk. Idag kan enhver som ønsker det ordne seg avtale med surrogatmødre i utlandet uten at det er, eller bør være ulovlig. Men på samme måte som lesbiske med ønske om eget barn kan be om hjelp fra en mann, kan også homofile be om hjelp fra en kvinne.

Jeg vil legge stor vekt på ordet "kan". Slike store tjenester tror jeg skjer i veldig få tilfeller. Det er en stor forpliktelse å bære frem barn for, eller sammen med andre. (og å donere sæd) Istedet for at homofile og lesbiske som ønsker seg eget barn skal måtte ty til mindre trygge alternativet og/eller spørre om store vennetjenester, så bør lovverket i Norge moderniseres til å samsvare med de medisinske mulighetene som vi har idag. Det relevante spørsmålet er fortsatt: Bør surrogati skattefinansieres? Nei, selvsagt ikke.








tirsdag 7. august 2012

Thorbjørn Egner - Liberalist?


Thorbjørn Egner er en av Norges mest kjente og kjære barnebokforfattere. Han er kanskje mest kjent for Karius og Baktus, Kardemomme by og Dyrene i Hakkebakkeskogen.
Mange liberalister liker å trekke frem kardemommeloven som et forståelig eksempel på hva liberalisme faktisk er i praksis. 




Kardemommeloven slår klart og tydelig fast at dersom din adferd og handlinger ikke er plagsom, skadelig osv. for andre medmennesker, kan du egentlig bare gjøre akkurat som du vil. Dette er liberalisme.

Men nylig leste jeg igjen en annen av Egners mest kjente barnebøker, og en er virkelig fristet til å tro at Egner faktisk var liberalist. Her er summeringen av Thorbjørn Egners "Dyrene i hakkebakkeskogen" hentet fra wikipedia:

Boken åpner med at Morten grubler om hvor ille det er at dyr skal spise hverandre. Han får besøk av Klatremus og de har et kakeselskap. Da kaken egentlig skulle være for Mortens bestemor må Morten ut og plukke nøtter for å kjøpe ny kake. Etter å ha kjøpt den slipper han såvidt unna Mikkel Rev.
Den stadig sultne Mikkel prøver så å fange den syngende Klatremus, men Klatremus slipper unna og klatrer opp i et tre der han først terger Mikkel for så å synge en vuggevise som får Mikkel til å sovne. Sur over å ha mistet nok et måltid vandrer Mikkel bort til bakeren for å spise pepperkakene. Dessverre hadde bakergutten som hadde laget dem byttet om sukker og pepper i oppskriften, noe som gjør dem uspiselige. Mikkel må til slutt betale for nye, skikkelige kaker, og får til slutt mat.
Da Mortens bestemor kommer på besøk blir hun nesten spist av en annet rovdyr, Petter Pinnsvin, men blir tatt av vinden og flyr i sikkerhet til Morten. Morten synes det er så ille at det er slik i skogen at dyrene spiser hverandre. Han lager et forslag om en lov for dyrene i Hakkebakkeskogen der det står:
  1. Alle dyrene i skogen må være venner.
  2. Ingen får lov til å spise hverandre.
  3. Den som er doven og ikke finner mat selv, må ikke ta mat fra andre.
Det blir holdt møte i skogen, ledet av Bamsefar, der loven blir vedtatt til tross for at verken pinnsvinet, reven eller ugla er helt enig.
Reven blir så sulten at han røver en skinke på bondegården like ved. Mannen og kona på gården går på revejakt, men istedenfor å finne reven finner de Brumlemann og tar med seg bjørnungen til gården. De vil selge ham til sirkus. Alle dyra i skogen leter etter Brumlemann og takket være reven klarer de sammen å befri vesle Brumlemann. Det ble stor fest i skogen da de feiret at alt gikk bra og at Bamsefar fylte 50 år.


Det første som skjer i boka er altså at den samfunnsengasjerte Morten er lei av å leve i en verden hvor alle bare spiser hverandre. Når Morten skal ha mat derimot, går han ut for å arbeide, for å deretter bytte sine nøtter mot en kake fra bakemesteren.

Et viktig poeng kommer når Mikkel rev stjeler kaker som smaker vondt, og får beskjed at "Kaker man kjøpersmaker søtt - mens kaker man stjeler, smaker surt! " Egner forklarer på en enkel og forståelig måte at varer en har tilegnet seg på lovlig vis alltid vil være å foretrekke fremfor varer en har skaffet på uredelig vis som alltid vil ha en bismak og gi dårlig samvittighet.

Men tydeligst kommer liberalismen til uttrykk i loven for dyra i hakkebakkeskogen, sånn som i kardemommeloven. Loven i hakkebakkeskogen slår fast at:
  1. Alle dyr skal være venner.
    Noe som i overført betydning betyr at alle skal leve i fred med hverandre og ikke utøve vold.
  2. Ingen får lov å spise hverandre.
    Ingen har lov til leve på bekostning av andres liv og helse.
  3. Den som er doven og ikke finner mat selv, må ikke ta mat fra andre.
    Her går Egner rett i fleisen på tanken om omfordeling. Den som ikke selv tar ansvar for å skaffe seg mat og andre nødvendigheter, har ingen rett til å kreve eller ta fra andre.
Jeg vet ikke om Egner var liberalist, men hans barnebøker ivaretar mange gode og liberale prinsipper. Som ivrig leser i barndommen er det nok ikke rart jeg ble liberalist. Flere bør derav lese Egners barnebøker.

Rogaland FpUs sanginnslag


Jensemann
mel: «møkkamann v/Plumbo
skrevet av Martin Høven

Langt inni Oslofjorden bor det
En de aller fleste før har sett
Landet er på skakk og han skjuler no'
Ja noe grusomt, noe fælt og noe sprøtt
Han er aldri utpå gata blant folket
Han regulerer vekk alt av kule ting
Vi veit når han er ute for å plyndre
Vi kjenner lukta, ja, den følger nordavind

For det er Jensemann som er ute
Han er på leit etter lommeboka di
Han tar den bort med skatter
Det'er'det norske arbeiderparti

Før så levde Jensemannen
Med sin familie i et digert hus
Men i september vant han valget
Siden den gang, lå livet vårt i grus

For det er Jensemann som er ute
Han er på leit etter lommeboka di
Dette er det største sviket
Siden sosialistisk venstreparti

Når sola står på himmern' og vi sår i vår jord
Da er det lite tegn på å beholde det vi gror
Grådigheten stopper kun når lommebok er tømt
Rike folk har alle landet rømt

Det merkes på konto'n i banken
Vi skatter dobbelt av den velferd vi kan få
Nå er det jammen meg på tide
Å bytte Jensemann med Siv for hun er rå

For det er Jensemann som er ute
Han er på leit etter lommeboka di
Han tar den bort med skatter
Det'er'det norske arbeiderparti

For det er Jensemann som er ute
Han er på leit etter lommeboka di
Dette er det største sviket
Siden sosialistisk venstreparti

torsdag 8. mars 2012

Ikke send tropper til Uganda

En video laget av gruppen "Invisible children" har spredt seg over sosiale medier som ild i tørt gress. Videoen spres over hele verden med formål om å gjøre krigsherren Joseph Kony berømt.
Ikke for å feire ham, men for å samle internasjonal og folkelig støtte rundt pågripelsen av ham.


Filmen griper fatt i et seriøst budskap, men med alle dets virkemidler blir dette mer følelsesmessig pornografi enn det er en dokumentar. Filmen får seerne til å føle at dersom man bare deler videoen og sprer den nok så er man med å gjør en forskjell.


Alle kan selvfølgelig ikke være "heltidsaktivister" eller for den saks skyld bruke fritiden sin til aktivisme for en sak. Men jeg sitter igjen med følelsen av at videoen skaper mange "likes" på facebook og "retweets" på twitter uten at det faktisk forandrer særlig i konfliktområdet.
Vil en ha forandring må en bruke sin egen tid og penger for å kjempe for det. Verden forandres ikke ved en retweet.

Min største invending er dog ikke mot den filmen, (Huffinton post gir en mer nøktern fremstilling av bakgrunnshistorien i Uganda) men heller mot hvordan store deler av befolkningen plutselig går fra å være skeptisk til agressiv krig i Irak og Afghanistan til å helhjertet og uten forbehold støtter at det internasjonale samfunnet går militært inn i Uganda for å jakte på en hensynsløs krigsherre.

Det virker som en har helt glemt hvor mange fiender en skapte når en gikk inn i Irak og Afghanistan. Hvor lett det er for nye krigsherrer å samle støtte mot "imperalistene" som har invadert landet deres. NATO hadde grunn til å gå etter Osama Bin Laden ettersom han og hans støttespillere sto bak et angrep på et av NATOs medlemsland. Det har en ikke med Joseph Kony.

Joseph Kony er en hensynsløs krigsherre, men han har ikke angrepet eller utgjort noen trussel for verken Norge eller våre allierte. Vi har ingen prinsipiell grunn til å intervenere i Ugandas innenrikspolitikk for å velge side i konflikter og vi bør ikke leke verdenspoliti. Resultatet av å sende norske soldater til den afrikanske jungelen kan bli en ny oppblomstring av fiender og flere norske bårer sendt hjem til Norge.



onsdag 22. februar 2012

Kvinnedagen - dessverre uviktig

I flere år har jeg stått med FpU på kvinnedagen for å markere viktige kvinnesaker. Sakene FpU har frontet har vært strengere straff for voldtekt, solidaritet med kvinner i patriarkalske land som Afghanistan og litt på spøk "Ja til kvinnelig statsminister".
Samtidig har vi år etter år sett de offisielle kvinnedagsmarkeringene være fulle av saker som objektivt sett overhodet ikke har noe med kvinnekamp å gjøre. Jeg skal ikke diskutere hvorvidt det finnes "kvinnesaker", men jeg vil påpeke en del ting med årets såkalte kvinnesaker. Her er plakaten for kvinnedagen 2012:

Kamp mot all kvinneundertrykking - for full kvinnefrigjøring
Veldig bra! Her slår de an tonen. Og da forventer jeg at det faktisk kjempes for de kvinnene i verden som ikke lever under de samme likestilte vilkårene vi har i Norge. However...

Lytt til FN, forby nazistisk organisering
Begynner dårlig. Det er ikke en god "kvinnesak" å begrense ytrings- og organisasjonsfriheten. Jeg forsvarer ikke nasjonalsosialisme, men det er ikke en god kvinne- eller øvrig sak å begrense folkets tanker og organisasjonsfrihet.

Gi papirløse oppholdstillatelse nå
Det virker ikke som en gang prøver. Dette er overhodet ikke en kvinnesak. Det tynneste argumentet jeg kan tenke meg for at dette er kvinnesak er at noen papirløse er kvinner, og det er ikke godt nok. Å gi opphold til papirløse er å sende helt feil signaler.
Jeg må for øvrig også anta at en faktisk snakker om ureturnerbare papirløse med utsendingsvedtak, for det er som oftest disse en snakker om. Og å gi disse permanent oppholdstillatelse vil hule ut hele den norske innvandringspolitikken. - Nei. Dette er overhodet ikke en kvinnesak.

Nei til salg av kvinner - STOPP PORNOKULTUREN
Greit, her har vi faktisk en kvinnesak om en hadde holdt seg til første setning "nei til salg av kvinner". Slaveri er dessverre et økende problem og det er uakseptabelt. Hadde det vært fanen så hadde en hatt en god sak. Dessverre skyter en igjen langt unna mål og går etter pornobransjen som er en lovlig og regulert bransje hvor kvinner og menn frivillig arbeider. Så igjen, swing and a miss.

6 timers normalarbeidsdag med full lønn
Dette er ikke kvinnesak. Hvis dette er kvinnesak så er det tegn på at kvinner enten er late, ute av evne til å arbeide eller ikke skjønner økonomi. Jeg tror ikke kvinner er noe av delene. Dersom Norge innfører 6 timers normalarbeidsdag med full lønn vil det føre til en forverret konkurranseevne og en ender opp med å bruke oljeformuen på å betale for mer fritid istedet for å investere i fremtiden.
Hvis en prøver å gjøre dette til kvinnesak så er det fordi da vil flere kvinner som idag jobber deltid plutselig jobbe "heltid", men ærlig talt. Kvinner som arbeider i ufrivillig deltid vil ikke jobbe mindre, de vil jobbe mer!
Bomskudd, igjen...

Forsvar velferdsstaten - nei til privatisering
Jeg må igjen anta at arrangørene er late og ikke bruker det korrekte begrepet "konkurranseutsetting". Mange kvinner arbeider i offentlig sektor, særlig helse og oppvekst. Dette er sektorer med relativt lav lønn og hvor staten er omtrent den eneste tilbyderen av arbeidsplasser. Det er VELDIG få private skoler eller helsetilbydere. Jeg vil påstå at det er kvinneFIENDLIG å kjempe mot konkurranseutsetting. Med mer konkurranse og flere tilbydere ville helse- og oppvekstarbeiderne plutselig kunne velge blant flere arbeidsplasser og ikke bare tatt til takke med det staten hadde å tilby av lønns- og pensjonstilbud. En misforstått og kvinnefiendlig fane.

Riv murene - Stopp Israel
Fy fa*n for et bomskudd om jeg får si det i ordnede former. Mener virkelig arrangørene at det er en kvinnesak å sikre palestinske selvmordbombere fri adgang på israelske markedsplasser, busser og andre offentlige steder som før slik at befolkningen (særlig barn og kvinner) igjen blir utsatt for død og fordervelse? Helt på trynet.

Menns vold mot kvinner er samfunnets ansvar
Jeg tar et forbehold. Jeg vil anta at fanen mener at det er samfunnets ansvar å straffe menn som utøver vold mot kvinner gjennom rettstaten. Det er i så fall korrekt.
Dessverre tror jeg fanen mener å si at det faktum at noen menn utøver vold mot kvinner skyldes samfunnets holdninger og kultur, noe jeg mener er fullstendig på trynet. Det denne fanen gjør er å ta ansvaret fra voldsmannen som ene og alene har skyld og ansvar, og plasserer det på alle andre. DET er kvinnefiendlig.

Vi krever hele og faste stillinger
Jeg vil tro at dette er en av de bedre sakene. Mange kvinner i arbeid ønsker deltid, men en god del ønsker å arbeide i fulle stillinger på fast kontrakt. Hvordan klarer man å gjøre dette på en best mulig måte? Det åpenbare svaret er å sørge for økt velstand gjennom mer markedsøkonomi slik at det blir større behov for arbeidskraften til både menn og kvinner, men når jeg ser denne fanen i sammenheng med de andre må jeg dessverre tro at arrangørene tror en kan vedta seg til arbeidsplasser. *sukk*

For å oppsummere:
De fleste sakene som tas opp på 8. mars er ikke kvinnesaker og en del av dem er direkte kvinnefiendlige. Dersom kvinnekampen skal ha betydning må den rette seg inn for å hjelpe de kvinnene som faktisk lider i verden. Jeg har tidligere møtt opp på 8. mars-arrangementer fordi jeg ønsket å være med å fronte viktige kvinnesaker. Dessverre har det vist seg at disse ikke får den oppmerksomheten de fortjener og jeg anser derfor kvinnedagen som lite viktig. Det er synd, men det er noe arrangørene har valgt selv.

fredag 10. februar 2012

"I'm a slave for you"


Britney Spears sang så pent at hun var en "slave for you" i en av sine sanger. Noen bør snarest fjerne denne sangen fra spillelisten til Barth Eide for den har gått til hodet på ham. Han vil nå utvide slaveplikten.

Norge har idag en uthulet verneplikt, og godt er det. Både gutter og jenter blir innkalt til sesjon, men det er bare guttene som tvinges til å bruke ett år av sitt liv i statens tjeneste. Om en skulle ha en sterk pasifistisk overbevisning kunne en heller avtjene siviltjeneste. Regjeringen legger nå ned siviltjenesten og pasifister slipper nå helt unna statens klør på lik linje med alle guttene og jentene som Forvaret ikke hadde bruk for.
I praksis så er det bare de smarteste og mest veltrente gutta og noen frivillige jenter som ender i Forsvaret. Mange gjør det frivillig, mens andre tvinges inn. Norge kan ikke fortsette med sin slaveplikt.

FpU har i lang tid tatt til orde for å innføre et frivillig forsvar uten verneplikt. En får et mye mer engasjert og dedikert militærvesen med frivillige og vervede soldater som kan gjøre karriere i militæret til en skikkelig lønn.
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har også skrevet om verneplikten i Minerva hvor han skriver om at verneplikten ikke er rettet mot dagens militære utfordringer.

Prinsipielt sett er verneplikten en slaveplikt.
Man blir satt til å arbeide der staten vil, til en latterlig lønn og viktigst av alt er det er ikke frivillig. Jeg sier nei til slaveplikt og ønsker et frivillig vervet forsvar med muligheter for å gjøre karriere.


tirsdag 24. januar 2012

Å styre på systemets mandat

Som liberalist og aktiv ungdomspolitiker leser jeg ofte mye som strider mot mine egne synspunkter og politiske rettferdighetssans. Noe av det som irriterer meg grenseløst er når politikere på venstresiden kommer med forskjellige varianter av følgende:

"Det norske folket sa ved stortingsvalget i 2005 ja til rødgrønn politikk og ga en fornyet tillit og støtte ved valget i 2009."

Grunnen til at det utsagnet er særlig provoserende er fordi det er en blank løgn. Ved valget i 2009 vant høyresiden stortingsvalget med 50 000 flere stemmer en de rødgrønne partiene. Det samme skjedde også ved stortingsvalget i 2005. Likevel har den rødgrønne regjeringen fått flertall av stortingsrepresentanter på Stortinget. Grunnen til at den rødgrønne regjeringen har flertall på Stortinget, men ikke i folket skyldes at Norge har et udemokratisk valgsystem.
Norge har en valgordning der hver kvadratkilometer i hver valgkrets teller 1,8 poeng, mens innbyggerne kun teller 1 poeng. I tillegg favoriseres det største partiet via mandatbergningsmetoden gjennom ”sperredivisoren” på 1,4. Dette er en metode som er konstruert for å holde små partier og lister ute. Arbeiderpartiet som oftest advarer mot en politikk som ”gir mest til dem som har mest fra før”, regjerer Norge på basis av et valgsystem som tar fra de små og nettopp gir mest til dem som har mest fra før.

Norges udemokratiske valgordning bør endres og for å få en mer rettferdig og demokratisk valgordning legger Rogaland FpU frem en resolusjon på Rogaland FrPs årsmøte. Resolusjonen ber stortingsgruppen legge frem tre forslag i Stortinget for å endre norsk valglovgivning.

1. Rogaland FrP mener Norge bør ha en fri og demokratisk valgordning hvor alle stemmer teller likt og ber stortingsgruppen legge frem endringsforslag til grunnloven som sikrer demokratisk likebehandling uavhengig om en bor i Finnmark, Oslo eller Rogaland.

2. Rogaland FrP mener velgerne bør ha reell innflytelse på hvem som velges til Stortinget og vil derfor be stortingsgruppen arbeide for at velgere skal kunne kumulere ved stortingsvalg, som ved lokalvalg.

3. Rogaland FrP mener Norge bør innføre nasjonale valglister fremfor dagens ordning med fylkeslister.

Jeg håper resolusjonen blir vedtatt i sin helhet. Det vil bety et godt steg mot en ny og mer rettferdig valgordning.

torsdag 12. januar 2012

Jeg er kandidat til Sentralstyret

Til FpUs landsmøte skal det velges nytt sentralstyre og i den anledning har valgkomiteen bedt om å få innspill til mulige kandidater.

Rogaland FpU har tre kandidater. Meg selv og Atle Simonsen til fast plass i sentralstyret og vår formann Kristoffer Birkedal som vara til sentralstyret.

Jeg har lenge vært åpen om at jeg ønsker å stille til sentralstyret og har av den grunn bevisst trappet ned i Rogaland og Rennesøy FpU. Jeg ønsker å bli valgt til FpUs sentralstyret for å styrke liberalismen og FpUs
varemerke som det klareste alternativet for frihetselskende ungdom.
Som en "ærlig" kandidat er jeg klar over at også i FpU er det medlemmer som er uenige med den retningen jeg kjemper for.

Dette er positivt. FpU skal ha stor takhøyde med plass til alle enten man kaller seg konservativ, liberalkonservativ, liberal, liberalist, libertarianer eller anarkist. Det viktigste er kampen for frihet for enkeltindividet. Denne kampen vil jeg, Atle og Kristoffer fortsette å kjempe for, og vi håper vi får
valgkomiteen og etterhvert Landsmøtets tillit.



EDIT: posten ble skrevet før den gledelige nyheten om at Rogalands sittende sentralstyremedlem Atle Simonsen tar gjenvalg.

onsdag 11. januar 2012

Veien til FpUs nye manifest


FpUs manifestkomite har tatt imot innspill fra fylkeslagene til sitt arbeid og har nå sendt ut et nytt grunnforslag til manifest som skal ut på høring blant fylkeslagene.

Det er FpUs landsmøte som vedtar FpUs politiske manifest og dagens manifest kan du lese her: http://fpu.no/fpu-mener/manifest/

Rogaland Fpu var blant de mer aktive fylkeslagene, og som daværende politisk nestformann ledet jeg vårt arbeid med å skrive og sende inn en rekke forslag vi mente ville gjøre FpUs manifest enda bedre, tydeligere og prinsipielt. Det heter at i politikken skal en feire sine seire og glemme sine tap. Jeg er veldig glad for å se at veldig mange av Rogaland FpUs innspill er godt ivaretatt, men dessverre ikke alle.

Det virker særlig som om manifestkomiteen og Rogaland FpU er uenige om veien videre for Fremskrittspartiets ungdom når det gjelder utenrikspolitikk.

Først litt om hva Rogaland FpU foreslo ovenfor manifestkomiteen:
  • Rogaland FpU mente at FpU bør arbeide for at NATO skal styrke sin rolle som forsvarsallianse og ikke drive militæraksjoner og velge side i andre lands indre konflikter og anliggende.

  • Videre foreslo Rogaland FpU at all bistand, nød- og humanitærhjelp bør utføres av frivillige hjelpeorganisasjoner.

  • Rogaland FpU mente også at Norge ikke var tjent med å holde liv i dyre og byråkratiske organisasjoner som legitimerer diktaturstater. Rogaland FpU foreslo derfor at FpUs holdning bør være å trekke Norge fra FN og heller styrke vårt diplomatiske samarbeid med våre handelspartnere og allierte.

  • Sist men ikke minst foreslo Rogaland FpU å innføre en ordning med friborgerskap og på den måten åpne Norge for alle som måtte ønske å leve i Norge og søke lykken her.

En ny retning

Fylkesstyret i Rogaland FpU foreslo en ny retning for vår utenrikspolitikk. En utenrikspolitikk hvor den norske stat ikke innfører vårt styresett i suverene staten gjennom krigføring og okkupasjon, eller gjennom bistand og smøring. En utenrikspolitikk som styrker vårt handels- og forsvarsforhold med våre venner og ikke lytter til humørsvingningene til våre uvenner i verden. Rogaland FpU foreslo at døren til Norge skulle være åpen for alle som ønsker å ta ansvar for seg selv, sitt liv og sin familie.

Rogaland FpU foreslo en utenrikspolitikk som er fundert på de tre store F-er.

Fred, frihet og fremskritt.

Hvorfor manifestkomiteen ikke støttet oss... Det skjønner ikke undertegnede.