mandag 12. juli 2010

Råtne holdninger

Ett gammelt bondeutrykk som er godt kjent, er at man skal overlate garden til neste generasjon i bedre stand enn når man selv overtok den. Dette uttrykket er fremtidsrettet og lover vekst for fremtidige generasjoner. Ett løfte om at hver generasjon skal kunne få det litt bedre enn den forrige.
Samtidig forutsetter dette at man tenker langsiktig, ikke lever over evne og sparer for å investere. En bonde som bruker alle sine inntekter på fest og moro uten å verken spare for fremtidige investeringer eller vedlikehold vil overlate sine etterkommere en gard som ikke er driveverdig. Dersom en bonde skulle bestemme seg for å "leva livet" vil han ikke bare bryte med den innsatsen slektene før har lagt ned i arbeidet, men han vil også frata sine etterkommere muligheten til å nyte av fruktene av slektens arbeid.

Dette er et problem i Norge idag. Dessverre snakker vi ikke om en enkelt bonde, men om en hel generasjon som lever over ende, forbruker mer og ikke sparer til investeringer og sine etterkommere. Ikke bare har den sosialistisk-radiale 68-generasjonen unnet seg pensjoner som aldri var bærekraftige, men en ny undersøkelse fra Synovate har gjort på vegne av DnB Nor, viser at nær åtte av ti nordmenn over 50 år synes man bør unne seg romslig økonomi i alderdommen, og la arvingene klare seg selv, skriver Dagens Næringsliv.

Vi snakker om en generasjon som forbruker alt man selv har arvet, alt man har har ervervet seg og skaper pensjonssystemer som ikke gjør fremtidens generasjoner rikere, men setter dem under stor gjeld!
På ett eller annet tidspunkt, antakeligvis først når det er for sent, vil man måtte våkne opp og ta tilbake gamle tanker. Man må leve litt mer nøysomt, spare for egen fremtid og dermed sikre sine etterkommere. Det er i alles interesse at enhver generasjon har ett løfte om en litt bedre fremtid.



Takk til Hablog for link

onsdag 7. juli 2010

Dyre kommuner..

VG har tatt tak i en viktig sak rundt dyre kommuner og hvor kommunale avgifter er dyrere enn andre. Likevel så blir det skapt ett bilde som ikke er helt korrekt i fremstillingen hvor Stavanger blir fremstilt som Norges billigste by å leve i.

Min egen kommune Rennesøy kommer på en hederlig 19. plass. Likevel burde Rennesøy stått høyere dersom man ønsker å vite hvilken kommune som er billigst i landet. For innbyggere i Norge lever ikke bare under kommunale avgifter, men mange plages av eiendomsskatt.

Ta eksemplet Stavanger som fremstilles som nr 1.
Stavanger kommune har en eiendomsskatt på ca 3000 kroner i året. Dersom man tar dette med i beregningen raser Stavanger ned på listen over billige kommuner. Det blir dermed litt pinlig når Høyre-ordføreren i byen sier følgende: "For det første er det en bevisst politikk å holde avgiftene nede."

Høyre har vært store i Stavanger i veldig mange år, samtidig som partiet har hatt ordføreren siden oktober 1995. Iløpet av denne perioden har man altså holdt fast ved en forkastelig eiendomsskatt som bryter mot prinsippet om reell eiendomsrett.

VG er på rett spor når de påpeker hvor dyrt det kan være i små kommuner. Men man må ikke glemme at eiendomsskatten som plager mange mennesker hvert eneste år. Den eneste trygge garantien for lave avgifter OG mot eiendomsskatt er selvfølgelig Fremskrittspartiet.

ps: Rennesøy kommune har ikke eiendomsskatt.