mandag 28. juni 2010

Krig er..


Igjen har norske soldater mistet livet i Afghanistan. Igjen blir vi minnet på at alle kriger er tåpelige, dyre og forferdelig triste. Enhver dårlig fred er å foretrekke fremfor enhver god krig.

Derimot tviler jeg på at det noengang har vært en god krig.

War is an ugly thing, but not the ugliest of things. The decayed and degraded state of moral and patriotic feeling which thinks that nothing is worth war is much worse. The person who has nothing for which he is willing to fight, nothing which is more important than his own personal safety, is a miserable creature and has no chance of being free unless made and kept so by the exertions of better men than himself.

~John Stewart Mill

søndag 13. juni 2010

Noge Mand bør Lese

Har nettopp lest The Law (Loven) av Frederick Bastiat for andre gang og det var dermed på tide å anbefale denne til andre lesere. I sommervarmen må du ta deg tid til å lese "The Law". Det er en meget enkel, men god politisk tekst. Forfatteren Frederick Bastiat skrev størsteparten av tekstene sine etter den franske revolusjonen og argumenterte sterkt for en minimalistisk stat og frihandel.

Jeg anbefaler også "The candlemakers petition" av samme forfatter.

The Law (Loven) i to forskjellige oversettelser:
  1. http://bastiat.org/en/the_law.html
  2. http://www.constitution.org/law/bastiat.htm

The candlemakers petition:

Nå har jeg ikke selv lest Bastiats tredje velkjente tekst "That Which is Seen and That Which is Not Seen" som handler om de ukjente/uventede effektene av reguleringer. Jeg skal straks finne og lese den. God sommerlesning med de andre tekstene.

torsdag 10. juni 2010

Vi gjemmer oss bak trærne, hvor ingen vil se oss...

Å lese byggesakspapirer høres i utgangspunktet ut som en bedrøvelig kjedelig aktivitet. Det er derimot interessant fordi man finner utrolig mye ideologisk tankegods som er skremmelig "selvsagt" for mange.

Ett prinsippielt riktig utgangspunkt ville vært å respektere eiendomsretten og la folk bygge og bo slik de ønsker på sin egen eiendom sålenge dette ikke er til skade for andre mennesker.

Der er vi dessverre ikke idag, og jeg vil vise noen eksempler på dagens situasjon:

En søknad om å sette opp en bygning ble tilbakesendt fordi den stakk seg for mye ut i forhold til sine omgivelser. Problemet var altså ikke at søker gjennom å sette opp bygningen ville være til skade for andre. "Problemet" var altså at bygningen vil være større enn andre bygninger i sine omgivelser.
Men politikere er selvfølgelig rause, de tillater seg å si at takhøyden kan reduseres... En etasje kan kuttes, eller muligens kan bredden reduseres.

Den eneste som burde hatt noe å bestemme på størrelse og utseende på huset burde vært grunneier!

Ett annet eksempel er når fylket ønsker å stoppe en tillatt dispansasjon som kommunen har gitt tillatelse til. Fylket har ingen førstehåndskunnskap, lokal forankring til området eller viktigst av alt; EIERSKAP til området i det hele tatt, men de klarer likevel å ynte frempå med følgende:

"Ei meir landsskapstilpassa og mindre dominerande løysing vil me kunne akseptere."

Akseptere?! Snakk om å måtte spørre mor om lov.
Det som kommer igjen og igjen når man leser byggesakspapirer er hvordan alt skal passe i henhold til enten lokale forskrifter eller sentralvedtatte plan- og bygningslover. Man snakker om takvinkler, vernede steiner, vernet nabobebyggelse, for stor bebyggelse av bruksareal, for nær 100-metersbeltet, feil fargebruk på husvegger, osv. osv.

Det finnes ikke grenser for hvor mye politikere og byråkrater ønsker å bry seg med. Skrekkeksemplet er vel Kvitsøy kommune som bestemmer vinduskarmene til beboerne og Stavangers plan- og bygningssjef som mente hun burde ha noe å si ved valg av tapet i privatboliger.

Gud bedre sier jeg bare...
Fremskrittspartiet i Rennesøy har mange forslag klar for å gjøre hverdagen lettere for mennesker som ønsker å bygge i Rennesøy. Så får vi se om de andre partiene blir med og gjør hverdagen enklere for innbyggerne. Dessverre, jeg tviler...

mandag 7. juni 2010

Libertariansk barneoppdragning

Liberaleren linker idag til en artikkel om "libertariansk barneoppdragelse".
Det er tidligere presidentkandidat Ron Paul som forteller om hvordan han har oppdratt sine fem barn. Ron Paul er som kjent ett forbilde for mange liberalister i verden, og særlig på amerikansk liberalistisk høyreside er han blitt stadig mer annerkjent.

Les artikkelen her

For øvrig:

Ron Paul for president 2012!

fredag 4. juni 2010

Om ekteskap

Rett som det er blir jeg spurt om jeg støtter den nye ekteskapsloven, eller følgte FrP og var imot den nye ekteskapsloven. Svaret er nei til begge. Årsaken er at ekteskap er i utgangspunktet en religiøst begrunnet institusjon og defineres forskjellig i de forskjellige trossamfunn. Noen trossamfunn mener ekteskapet bør være monogamt, andre mener det bør være heteroseksuelt osv.

Fra statens side bør fra ekteskap være definert som en frivillig avtale (mellom to eller flere individer.) Statens oppgave bør derfor være å opprettholde avtalen. Dersom en part mener at ett løfte definert i avtalen/ekteskapet er brutt, kan parten kreve ekteskapet/avtalen ugyldig og få erstatning.

Dette betyr i praksis at man bør endre hele ekteskapslovgivningen. Ekteskapet opphører som egen juridisk institusjon, og man har fri avtalefrihet til å inngå avtale med hvem- og hvor mange man ønsker.
Hvorfor bør man gjøre dette?

Det prinsippielle er selvfølgelig at staten eksisterer for å ivareta (alle) innbyggernes liv og trygghet, ikke for å legge begrensninger og bestemme over individets livsstil. En stat med lovgivning som begrenser eller forbyr ikke-skadelig adferd og levevis går dermed over sitt mandat og er umoralsk.

Men ett praktisk eksempel er hvor tre mennesker lever i forhold, men bare to av dem er "lovlig" gift. Hva om disse menneskene har barn? Da er en av partene utelatt som forelder, både med hensyn til rettigheter og forpliktelser.
Og om de som er "lovlig" gift dør, så vil tredjeparten ikke ha rett til noen form for arv, og skulle det vise seg at de døde var de lovlig registrerte foreldre, så vil heller ikke tredjeparten ha foreldrerett til barnet.

Det finnes kort og godt så mange forskjellige måter og normer å leve sitt liv på, at man kan ikke fra statlig hold diskriminere ved å si hvilke forhold som er foretrukne. La individene selv bestemme hvem, og hvor mange de vil elske. Tillat polygami.