mandag 1. mars 2010

Om å svømme mot strømmen


"Å svømme mot strømmen" er en kjent betegnelse man ofte bruker for å beskrive hvordan noen mennesker gjør, handler eller står for synspunkter som er annerledes enn det store flertallet av sine medmennesker.

Jeg vil skrive litt om de menneskene som har kjemper for sine synspunkter imot strømmen av meningsmotstandere, for det er det som er relevant for meg som politisk aktiv.

Å være politisk aktiv betyr at man interesserer seg for politikk, engasjerer seg ofte i et parti og man ofte leser seg litt opp på litt bredere tanker (ideologi) slik at man får et større bilde på politikken og kan argumenterere prinsippielt og moralsk.

Dersom man skulle være så (u)heldig å utvikle en ideologisk ryggmargrefleks som instinktivt forteller en om en beslutning er god eller dårlig, vil man oppleve særdeles tunge tider om en ønsker å engasjere seg som politiker.

Så til det om å svømme mot strømmen

Jeg er folkevalgt politiker for FrP i Rennesøy, og det er en flott oppgave som jeg er kjempefornøyd med og trives særdeles godt med. FrPs kommunestyregruppe arbeider konstant for å gi innbyggerne i Rennesøy mer frihet, ansvar og mindre byråkrati og reguleringer.

Jeg som politiker er bundet av et partiprogram som er min kontrakt med velgerne. Og her er det hvor det kan begynne å tære på en politiker med ideologisk ryggmargrefleks. For enten man stiller til valg som politiker i en kommune, fylke eller til Stortinget, så har man gått inn i politikken fordi man har et sett med ideer og synspunkter som man brenner for og ønsker å gjennomføre, men man er likevel bundet av partiprogrammet, som er velgernes kontrakt med politikeren.

Et partiprogram er veldig nyttig for velgerne ettersom de kan holde sin representant ansvarlig for å ikke ha gjennomført det politikeren i forkant av et valg har sagt han ønsker å arbeide for.
Problemet med partiprogrammet er nettopp at det er et PARTIprogram, og ikke politikerens politiske program. Partiprogrammet er ofte et konsensusprogram som ikke er mer utfordrende at hele partiet kan stille seg nogenlunde bak det.
De fleste politikere (med ideologisk ryggmargrefleks) vil mange ganger finne seg i en situasjon hvor deres egne ideer og synspunkter må vike til hensyn for partiprogrammet som er vedtatt av andre enn politikeren selv. Det klokeste hadde selvfølgelig vært å latt politikerne stille til valg med sine egne politikerprogrammer i enmannskretser til Stortinget, men det er en annen diskusjon.

Enhver politiker må utføre politikk i den politiske realiteten han befinner seg i. Det er forskjell på den politiske hverdagen om man er i Norge, USA, Kina eller f.eks Iran. Men politikerens egne ideer og synspunkter er ikke bundet i den daglige politiske hverdagen, og forhåpentligvis heller ikke hans partifeller.

Men hva da, når partiets, eller dets ideologiske alibi (ungdomspartiets) politiske synspunkter er på tilbakemarsj bort fra de ideene den politisk aktive selv kjemper for?


FrP og i enda større grad FpU var samlegryta for liberalister i Norge på 80- og begynnelsen av 90-tallet. Dette fikk selvfølgelig stor innflytelse på partiets politikk, som også var i samsvar med den blåe bølgen som gikk over landet på den tiden. Partiet og dets partiprogram var derfor stolte over å fremme sine liberale synspunkter, og FpU gikk lengre og fremholdt nattvekterstaten som idealet.

Dette betyr at FrP og FpU har hatt en betydelig liberalistisk arv med seg. Mye av denne finnes i FrPs handlings- og prinsipprogram, og ikke minst i FpUs manifest. Nå er derimot den politiske hverdagen annerledes. De blå partiene har stor støtte i befolkningen, men det politiske sentrum er flyttet mer til venstre etter snart 5 år med rødgrønn regjering.

Dette har medført at FrP og FpU også har fulgt den politiske hverdagen, altså de har beveget seg mot venstre. Landsmøtet til FpU er snart igang, og av alle endringsforslag jeg har sett, så har alle vært for å redusere mer av individets frihet, og ikke gi oss mer frihet. Flere fylkeslag har i en tydeligere grad fått større innslag av nasjonalisme, sosialdemokrati og et ønske om å tilnærme seg FrPs politikk.

Å kjempe motstrøms i politikkens verden er veldig nyttig! Jeg vil evig argumentere ovenfor velgerne for mer frihet, lavere skatter og mindre reguleringer fordi jeg tror ideer beveger verden. Det som er tungt er å svømme mot strømmen i eget (ungdoms)parti.

1 kommentar:

Anonym sa...

Jeg vett selv hvordan det er og svømme mot strømmen i FpU. Vi har et parti program som vi markedsfører og da gikk det slikk for meg at jeg merket at de andre var langt mer sosialdemokratiske en det jeg var og frp var mer kristen demokratiske og det ødela veldig mye for meg. Men Jørn du kjemper for frihet på en eksepsjonelt bra måte i FpU og jeg håper du fortsetter med det
Med hilsen dinn venn
Stig Even Eide