mandag 29. mars 2010

Kall en spade for en spade

Da jeg idag bestemte meg for å sjekke hvor mye staten har stjålet fra meg, og hvor mye den har tenkt å stjele hadde jeg egentlig ikke noen særlige forventninger. Derfor ble jeg overrasket/trist/sjokkert/forbannet da jeg innså at staten ønsker å stjele ca 12 tusen kroner til fra meg.

Hvorfor?

Vel, jeg antar at det kan ha noe med å gjøre at jeg har valgt å bruke en del av mine helger og ferier på arbeid på det lokale eldrehjemmet. Hadde jeg valgt å stirre i veggen og/eller noe annet meningsløst, hadde kanskje staten vært fornøyd med å stjele ca 70 tusen kroner, (PLUSS alle avgifter og moms selvfølgelig)

HVORFOR???

Hvorfor velger staten å sende ut signaler om at arbeid er noe som skal straffes gjennom høyere skattesats? Om det fortsatt er nyfrelste SUere eller AUFere som tror at dette fører til at "de med mest fra før" bidrar mest, så bør de stappe fingeren godt i jorda og foreta seg en reality-check.

Dagens skattesystem "straffer" ikke de som har mest fra før, men STRAFFER derimot de som tar på seg den lille ekstra helgevakten eller jobber litt overtid - For nettopp å øke inntekten sin littegranne. Den ståpåviljen som vi har og bruker for å skape et bedre liv for oss selv og vår familie bør premieres! For hvert individ som skaper flere verdier, så blir det et bedre samfunn for oss alle.

Det er ikke bare økonomisk vanskelig med skattesmell (pga. arbeidsvilje) men også utrolig demotiverende. Hvorfor skal man ville ta på seg ekstra arbeid når staten bare stjeler en større andel av dine egne penger??

Løsning!

Til neste stortingsvalg er den beste, og mest soleklare løsningen å få kastet ut dagens nåværende regjering med skattekåtinger som ikke har et realitetsforhold til hvor mye hver krone har betydd for dem som faktisk har tjent dem
Jens Stoltenberg ser penger komme inn og ut av statskassen, men for venstreorienterte er dette bare "samfunnets resursser". For Stoltenberg er det en automatikk at det kommer inn skattekroner som han kan bruke på å levere dårlige tjenester innenfor helse, politi, skole, samferdsel og stort sett overalt hvor staten har sine feite fingre.


Den moralske løsningen er å kalle en spade for en spade og si at skatt er tyveri, og tyveri er galt. All tvungen skatt bør fjernes.

Dessverre er det ikke et politisk flertall for en slik løsning i Norge, hverken nå, eller i noen oversiktelig fremtid. Derfor er den klokeste løsningen for fremtiden å innføre et flatt skattesystem uten fradrag.

La all inntekt beskattes likt.

Ikke bare vil dette fjerne mye fordyrende byråkrati i finansdepartementet og skatteetaten, men den soleklare beste effekten er at man slutter å straffe ståpåvilje og man unngår skattesmeller.

Dessverre vil nok ikke dagens skattekåtinger innføre et skattesystem som faktisk motiverer til arbeid og er rettferdig... Nei, kall en spade for en spade, og en skattekåting for en tyv.

søndag 28. mars 2010

Bokanmeldelse: ABC i integrering


Dette blir den første og forhåpentligvis ikke den siste bokanmeldelsen på denne bloggen.
Grunnen til at jeg vil skrive en bokanmeldelse er at jeg håper det vil få iallefall én person til å lese boken som er et lite stykke knallgodt arbeid.

Om forfatteren: Alt man ønsker å vite om den unge kvinnen fra Somalia er å finne på hennes nettside. Det er ikke fordi jeg er lat, men jeg vil bruke mest tekst på boka.

ABC i integrering - 111 gode råd om hvordan alle kan bli fullverdige borgere i det norske samfunnet

Jeg kjøpte boka mens jeg ventet på Gardermoen, og det som gjorde at jeg kjøpte boka var at den har en tiltrekkende overskrift, var relativt kort og ikke minst billig.

Men til tross for at boka er "kort", så trekker Amal Aden frem 111 konkrete råd eller tilfeller som alle burde høre på. Jeg stiller meg bak de aller fleste av dem, bortsett fra noen enkeltpunkter. Man skal da være litt uenig.

Jeg vil på det varmeste anbefale boken som er ikke bare er lettlest og billig, men som setter deg klarere inn i integreringsutfordringene og presenterer løsninger. (Særlig venstresiden bør lese den.^^)

fredag 26. mars 2010

NRK og Israel


Det er noe med hvilke "fakta" NRK gidder å inkludere i sine reportasjer som gjør at jeg som oftest må innhente info om utenriksnyheter abroad.

onsdag 10. mars 2010

Hva har 18åringer lov til av SV?

SV vil igjen begrense friheten til ungdom i Norge.
La oss ta ett par korte eksempler på hva SV mener norsk ungdom under 20 år skal få lov til. Dette inkluderer derfor også MYNDIGE personer (18 år).



SV vil IKKE at myndige personer skal få lov til å nyte brennevin. De vil begrense myndige personers adgang til alle former for alkohol, men SV mener brennevin skal være totalforbudt for myndige personer.


SV vil IKKE at myndige personer skal få lov til å røyke tobakk. De vil begrense alle personers adgang til tobakk, men SV mener tobakk skal være totalforbudt for myndige personer.

Dette betyr at det er greit for SV at 18 og 19åringer dør i krig for Norge, men det er ikke greit at de nyter alkohol eller tobakk. SV er imot krigen i Afghanistan vil noen si, men de er ikke imot at Norge skal ha et Forsvar som er satt sammen av vernepliktige (slavepliktige) 18- og 19åringer.






Lovlige varer burde være tilgjengelige å kjøpe og bruke for myndige personer uten statlige begrensninger. For mennesker under myndighetsalder bør det være foreldrene, og ikke sentralmyndigheter som bestemmer bruk og begrensninger.
Jeg har mye større tro på at den enkelte familie og foreldre er bedre egnet til å sette grenser for sitt barn enn staten. SV-staten setter nemlig urimelige grenser, og behandler voksne som barn.

mandag 1. mars 2010

Om å svømme mot strømmen


"Å svømme mot strømmen" er en kjent betegnelse man ofte bruker for å beskrive hvordan noen mennesker gjør, handler eller står for synspunkter som er annerledes enn det store flertallet av sine medmennesker.

Jeg vil skrive litt om de menneskene som har kjemper for sine synspunkter imot strømmen av meningsmotstandere, for det er det som er relevant for meg som politisk aktiv.

Å være politisk aktiv betyr at man interesserer seg for politikk, engasjerer seg ofte i et parti og man ofte leser seg litt opp på litt bredere tanker (ideologi) slik at man får et større bilde på politikken og kan argumenterere prinsippielt og moralsk.

Dersom man skulle være så (u)heldig å utvikle en ideologisk ryggmargrefleks som instinktivt forteller en om en beslutning er god eller dårlig, vil man oppleve særdeles tunge tider om en ønsker å engasjere seg som politiker.

Så til det om å svømme mot strømmen

Jeg er folkevalgt politiker for FrP i Rennesøy, og det er en flott oppgave som jeg er kjempefornøyd med og trives særdeles godt med. FrPs kommunestyregruppe arbeider konstant for å gi innbyggerne i Rennesøy mer frihet, ansvar og mindre byråkrati og reguleringer.

Jeg som politiker er bundet av et partiprogram som er min kontrakt med velgerne. Og her er det hvor det kan begynne å tære på en politiker med ideologisk ryggmargrefleks. For enten man stiller til valg som politiker i en kommune, fylke eller til Stortinget, så har man gått inn i politikken fordi man har et sett med ideer og synspunkter som man brenner for og ønsker å gjennomføre, men man er likevel bundet av partiprogrammet, som er velgernes kontrakt med politikeren.

Et partiprogram er veldig nyttig for velgerne ettersom de kan holde sin representant ansvarlig for å ikke ha gjennomført det politikeren i forkant av et valg har sagt han ønsker å arbeide for.
Problemet med partiprogrammet er nettopp at det er et PARTIprogram, og ikke politikerens politiske program. Partiprogrammet er ofte et konsensusprogram som ikke er mer utfordrende at hele partiet kan stille seg nogenlunde bak det.
De fleste politikere (med ideologisk ryggmargrefleks) vil mange ganger finne seg i en situasjon hvor deres egne ideer og synspunkter må vike til hensyn for partiprogrammet som er vedtatt av andre enn politikeren selv. Det klokeste hadde selvfølgelig vært å latt politikerne stille til valg med sine egne politikerprogrammer i enmannskretser til Stortinget, men det er en annen diskusjon.

Enhver politiker må utføre politikk i den politiske realiteten han befinner seg i. Det er forskjell på den politiske hverdagen om man er i Norge, USA, Kina eller f.eks Iran. Men politikerens egne ideer og synspunkter er ikke bundet i den daglige politiske hverdagen, og forhåpentligvis heller ikke hans partifeller.

Men hva da, når partiets, eller dets ideologiske alibi (ungdomspartiets) politiske synspunkter er på tilbakemarsj bort fra de ideene den politisk aktive selv kjemper for?


FrP og i enda større grad FpU var samlegryta for liberalister i Norge på 80- og begynnelsen av 90-tallet. Dette fikk selvfølgelig stor innflytelse på partiets politikk, som også var i samsvar med den blåe bølgen som gikk over landet på den tiden. Partiet og dets partiprogram var derfor stolte over å fremme sine liberale synspunkter, og FpU gikk lengre og fremholdt nattvekterstaten som idealet.

Dette betyr at FrP og FpU har hatt en betydelig liberalistisk arv med seg. Mye av denne finnes i FrPs handlings- og prinsipprogram, og ikke minst i FpUs manifest. Nå er derimot den politiske hverdagen annerledes. De blå partiene har stor støtte i befolkningen, men det politiske sentrum er flyttet mer til venstre etter snart 5 år med rødgrønn regjering.

Dette har medført at FrP og FpU også har fulgt den politiske hverdagen, altså de har beveget seg mot venstre. Landsmøtet til FpU er snart igang, og av alle endringsforslag jeg har sett, så har alle vært for å redusere mer av individets frihet, og ikke gi oss mer frihet. Flere fylkeslag har i en tydeligere grad fått større innslag av nasjonalisme, sosialdemokrati og et ønske om å tilnærme seg FrPs politikk.

Å kjempe motstrøms i politikkens verden er veldig nyttig! Jeg vil evig argumentere ovenfor velgerne for mer frihet, lavere skatter og mindre reguleringer fordi jeg tror ideer beveger verden. Det som er tungt er å svømme mot strømmen i eget (ungdoms)parti.