tirsdag 12. januar 2010

Sparing på hodet, byråkrat på tråden og død svigermor

Lenge siden jeg har blogget nå, og det kan skyldes så mye. Jobb og FpU/FrP tar masse tid, men også det faktum at det er så mange saker får feil utfall at man ikke klarer å bestemme seg for hva man vil skrive om.
Likevel jeg skrive om ambulansesaken, for her ligger det ideologi i bunn. Sosialdemokratiet har krevd nok et offer.

Hva er ambulansesaken?

Denne saken handler om 63 år gamle Døndu Tulum som døde av hjertesvikt da ambulansen kom for sent til å hjelpe henne. Da den tyrkiske kvinnen lå og døde, ble hennes slektninger lagt i jern pga. "truende adferd".
Før jeg skriver mer, er det viktig å vite hva som faktisk ble sagt på telefon mellom de pårørende og alarmsentralen. TV2 kan heldigvis hjelpe oss med dette.

Norge er som kjent sosialdemokratiets sterke bastion, hvor alle velferdstjenester i mer eller mindre grad er statlig skattefinansiert. Dette innebærer også ambulansetjenester. Det som kjennetegner at staten har finansieringsansvaret for noe, er at det enten er ikke-tilfredsstillende eller kø, slik vi kjenner fra fengslene, sykehusene, veiene, politiet, og ikke minst ambulansetjenestene.

De som får hjelp av sykehusene, politiet og ambulansen får greie nok tjenester, men offentlig finansiering har et sterkt kjennetegn. Den styres av behovsprøving og prioritering fremfor å levere tjenester.
Staten har satt av en viss sum penger som de har stjålet fra folket og sagt at pengene skal brukes på ambulansetjenester. Det betyr at det skal kjøres ambulanse for akkurat den pengesummen, og ikke en krone mer. Noe som igjen betyr at alarmsentralen må spares og prioritere i de samtalene de får inn.
Resultatet man får når en byråkrat med sparing på hodet skal styre mellom liv og død, er at man ender av og til opp slik man gjorde i denne saken. En død svigermor.

Hvorfor er dette en ideologisk sak?

Sett at hele ambulansetjenesten var privat både i drift og finansiering? Hva ville da ha skjedd? Da ville den pårørende ringt til nødnummeret og sagt: "Jeg trenger en ambulanse" og alarmsentralen hadde umiddelbart sagt: "Vi er på vei, hva er adressen?"
Dersom ambulansetjenestene hadde fått betalt per tur de kjørte så skal jeg love at de ikke hadde nølt med å levere ambulansetjenester. Og for hypokondere eller morofanter som vil tulleringe, så vil nok det faktum at de må selv betale for tjenestene også være begrensende for deres del. Mennesker som virkelig har behov for ambulansetjenester har ikke noe problem med å betale de få tusenlappene en slik tur vil koste.

Så lenge staten sitter på makten og pengesekken, vil mennesker fortsatt dø fordi de ikke får de tjenestene de trenger av sykehusene, veiene, politiet og ikke minst ambulansene. Dette er ikke den siste døde svigermor.

Ingen kommentarer: