Det blir kanskje for lett å fremstille ideen om asylmottak som om det bare er medias feil at dette ble misforstått. Vi i Fremskrittspartiet bør ta selvkritikk for å ikke ha forklart tanken godt nok. Derfor vil jeg gjøre et bedre forsøk nå basert på FrPs notater og samtaler med Per-Willy Amundsen.
Bakgrunnen for tiltaket om asylmottak i utlandet er at norsk asylpolitikk er kort og godt fullstendig ute av kontroll. Tilstrømningen plasserer Norge i verdenstoppen i antall asylsøkere per innbygger. I fjor kom det nærmere 14 500 asylsøkere til Norge. I år ser tallet ut til å bli rundt 18 000, dette i følge Arbeids og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.
Svært mange av de som kommer er åpenbare lykkejegere som søker seg hit av økonomiske motiv, et lite fåtall er reelle flyktninger. Anslagsvis er under 10 prosent av søkerne har krav på beskyttelse etter en realistisk fortolkning av flyktningekonvensjonen.
Den rødgrønne regjeringen tar ikke ansvar selv, men lar UDI overstyre lokaldemokratiet i kommunene. Det opprettes stadig nye asylmottak i norske kommuner, uten at lokalpolitikerne og innbyggerne har mulighet til å gripe inn i beslutningsprosessen. Dette presset mot kommunene startet allerede i fjor vår.
3. september 2008 la regjeringen frem 13 tiltak som skulle stramme inn asylpolitikken. FrP advarte og sa at det bare fantes to reelle innstramninger og dette var langt fra godt nok.
Hva går så FrPs konkrete forslag ut på?
Konkret betyr det at UD skal ta kontakt med myndigheter i land som i dag mottar norsk bistand, med tanke på å komme frem til en avtale om å opprette asylmottak i disse landene. Blant annet kan afrikanske land som idag mottar omfattende bistand fra Norge gjennom direkte budsjettstøtte og ikke er preget av store konflikter bør være gode partnere i et asylsamarbeid.
Slike land kan f.eks være Uganda eller Tanzania.
Dette er eksemplene på land i Afrika som kan være aktuelle, men hovedideen er at man skal
opprette mottak i de rammedes nærområder.Personer som kommer til Norge for å søke asyl skal umiddelbart sendes til asylmottak i nærområdet til opprinnelseslandet i påvente av at søknadene behandles. Når disse er endelig ferdig behandlet returneres de enten til opprinnelseslandet, eller tilbake til Norge dersom søknaden innvilges.
En løsning med store fordeler for Norge, den enkelte asylsøker og vertsland.
For Norge vil dette tiltaket løse problemet med å finne nye asylplasser, man unngår også hele problematikken med at kommuner blir påtvunget asylmottak mot deres vilje. Samtidig vil dette bidra til å begrense tilstrømningen av grunnløse asylsøkere, fordi et slikt system vil begrense deres muligheter til å forsvinne og gå under jorden i Norge.
Kriminelle asylsøkere har særlig lite å hente med å komme hit på falskt grunnlag, da de ikke vil få mulighet til å drive med kriminalitet i Norge.
For den enkelte reelle asylsøker gir dette også klare fordeler. Man slipper å bli plassert i teltleirer eller på et nedlagt forsvarsanlegg i Nord-Norge gjennom en kald vinter, noe som kan være vanskelig når du kommer fra et varmt land. For mange vil også kulturforskjellene oppleves som langt mindre i nærområder enn når de sitter på et asylmottak i Norge.
For fattige vertsland kan et slikt alternativ representere nye og kjærkomne inntekter og arbeidsplasser ettersom mottak i utlandet skal holde norsk standard, men vil kreve utenlandsk arbeidskraft.
Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen og avdøde professor og sosialmedisiner Berthold Grünfeldmener mener/mente a
t Norge måtte vurdere å opprette asylmottak i Afrika."Vi skal ikke utelukke muligheten av at det ville være bedre for veldig mange somaliske flyktninger å få et tilbud som gav dem trygghet og muligheter i nærområdene hvor man ikke blir diskriminert."