torsdag 29. oktober 2009

Nytt styre i Stavanger FpU

Stavanger FpU har avholdt årsmøte og et nytt styre og ny formann ble valgt. Ettersom jeg er ny formann så har jeg lyst å si litt om planene og visjonene jeg har for Stavanger FpU.

Jeg vil oppfylle visjonen om 300 betalende medlemmer. Jeg vil at Stavanger FpU skal være det best skolerte og beste lokallaget i FpU. Jeg vil at Stavanger FpU skal være tydelig representert i Rogaland FpU og alle andre organer vi kan møte i.
Stavanger FpU skal ha gjevnlige kurs, aktiviteter og medlemskvelder i hele perioden.

Og nå som manifestbehandlingen for FpU nærmer seg så skal iallefall Stavanger FpU levere mange fantastiske forslag som fremmer frihet enda mer!

fredag 23. oktober 2009

statens usynlige hånd

Man vet om DET og bruker DET i skoledebatter, leserbrev og i samtaler med velgere. Men det er først når man blir utsatt for DET at man irriterer seg over statens usynlige hånd.

Idag er siste dagen i Oslo før jeg flytter hjem til Rogaland og jeg hadde invitert en kompis fra UH til taco og film. - basic film night.
Ettersom jeg hadde glemt krydderpulver til tacoen så stakk jeg på Kiwi for å handle, og tenkte samtidig at det kunne være godt med noen cider til maten. I kassen får jeg selvfølgelig høre at klokken er over åtte og det selvfølgelig er forbudt å selge alkoholholdige varer.

DET kommer i flere former, men denne gangen var DET et tåpelig statlig forbud mot salg av alkohol etter åtte (og ikke minst Vinmonopolet). En usynlig statlig hånd som regulerer våre liv. Dette tåpelige forbudet som er en grov misforståelse av states oppgave hindrer folk å nyte alkohol i hverdagen sin dersom de ikke planlegger dagen sin til statens ønske.

Jeg hadde selvfølgelig masse vin hjemme så det ble en skikkelig tacokveld med Wanted. Bruno og vin.
Goodbye Oslo.
Good to see you again Stavanger

onsdag 21. oktober 2009

Hvorfor et frihetssystem er riktig

  • Her er den første oppgaven jeg skrev til Civita-akademiet. Jeg fikk gode tilbakemeldinger der, men jeg vil gjerne også ha tilbakemeldinger fra andre også:

Hvorfor et frihetssystem er riktig

Frihet for et menneske er ikke det samme gjennom hele livet. Barn er f.eks ikke frie mennesker og bør ikke behandles på lik linje som disse heller. En utdanningspolitikk basert på frihet er moralsk riktig så lenge man oppfyller begge kravene til frihet.

Alle selvstendige og autonome mennesker, heretter kalt frie mennesker bør være frie fra paternalistiske ordninger som tvinger dem til klokskap de selv ikke har bedt om eller kanskje ikke en gang ønsker. En godhjertet vitenskapsmann vil kanskje synes det er trist at det er mange religiøse som holder fast ved tilbakebeviste religiøse dogmer og vil kanskje ha et ønske om å skolere disse religiøse til å forstå de sannheter han måtte besitte. En slik tanke bygger på at han vil andre personer eller aktører deres eget beste som de ikke skjønner. Likevel har han ingen rett til å bruke tvang til å belære disse aktørene selv om det i hans øyne er mer rasjonelt å lære seg de egentlige realitetene i verden.

Når da høyreorienterte overfører dette samme prinsipp til utdanningsvesenet for barn sammenligner de frihetsrettigher for barn med de rettigheter som frie mennesker innehar, noe jeg vil utdype og argumentere mot.Man sier at ingen frie mennesker skal utsettes for den mer ekstreme paternalismen det er å bli opplært utover sin vilje. Dette prinsipp om retten til å si fra seg lærdom om det er ønskelig bygger på at alle frie mennesker selv skal få råde over sitt liv, sin kropp, sitt sinn og ikke minst sin tid. Barn bør derimot være utsatt for en hard og myndig paternalisme som kommer til utrykk gjennom familien og barnets foreldre. Små barn er velsignet gjennom evolusjon til å lytte til sine foreldres råd og oppdragning uten spørsmål. Dersom et lite barn blir fortalt at det ikke skal hoppe utfor en bro stiller ikke barnet spørsmål om dette er til fordel for. Det aksepterer sine foreldres anmodning om å ikke kaste seg utfor en bro.

Likeså er barn velsignet med en nysgjerrighet og læreevne uten like. En evne som barnets familie er pliktet til å nære for å oppfylle barnets positive frihet. Da er vi inne på Isaiah Berlins frihetsbegreper som kommer til nytte når vi skal forklare differansen mellom barn og frie mennesker.

Høyreorientere verdsetter familien som individets første og viktigste kilde til velferd, trygghet og ikke minst kunnskap. Derfor argumenterer gjerne disse mot at barns velferd, trygghet og kunnskapsundervisning i større omfang skal overlates til andre. Høyreorienterte er ikke imot at man bør ha forsikringsordninger, sosiale sikkerhetsnett, skoler og politi for sikkerhetsbevaring. Men høyreorienterte er gjerne imot at det tas beslutninger utenfor familiens og individets mulighet til innflytelse.

Så hvorfor bør ikke barn likestilles med frie mennesker og dermed fritt kunne velge bort sin utdanning ettersom de skal nyte de samme frihetsretthetene? Barn er ikke frie mennesker i undertegnedes øyne. For at et menneske skal kunne betegnes som et fritt menneske må det oppfylle tre krav. Det må være fri fra tvungen påvirkning som det ikke ønsker. Et menneske er heller ikke fritt dersom det er avhengig av et annet menneske eller tredjepart og det må også være i stand til å ta veloverveide beslutninger. Disse beslutningene trenger ikke være rasjonelle i den forstand at de alltid er til personens beste, men mennesket må kunne stå inne for disse beslutningene. Et barn oppfyller ikke disse kravene. For de første så er ikke barn i stand til å ta veloverveide beslutninger som de i ettertid kan stå inne for. Videre er et barn avhengige av sin familie og foreldre for å kunne oppfylle sine behov for sikkerhet, velferd og utdanning. Ettersom et barn ikke kan betegnes å være et helt fritt menneske har de behov den paternalismen foreldre gir dem.

Alle barn har en positiv frihet til å få tilfredsstilt sin kunnskapstørst og fremtidige mulighet til å være i stand til å ta selvstendige valg i et samfunn som respekterer deres negative frihet fra tvang. Høyreorienterte gjør rett i å kritisere et system som tvinger barn inn i systemer som ikke tilfredsstiller barns hunger for kunnskap, dersom de mener at de selv kan gjøre en bedre jobb for å tilfredsstille barns kunnskapstørst. De gjør en grov feil å argumentere ut fra frie menneskers rettigheter dersom de ikke kan garantere for et bedre tilbud for å ivareta barnas positive frihet.

Like problematisk er det når de venstreorienterte prøver å oppfylle barns rett til positiv frihet gjennom tvang og en tredjepart. Denne tredjeparten er som oftest staten ettersom venstreorienterte har en generell mistro til at familier og private kan oppfylle de kravene til trygghet, velferd og kunnskapsformidling et barn har behov for. Dette kommer til uttrykk for at venstreorienterte argumenterer for skolestart for 5-åringer og obligatorisk videre utdanning etter ungdomsskolen. Det er ikke de tilbudene venstreorienterte mennesker lanserer som er kritikkverdige. Videre utdanning og tidlig kunnskapsernæring kan være klokt. Problemet er deres bruk av tvang. Det er familien som har rollen til å påse at barn gjennomfører en god skolegang og får utviklet sitt sinn og klokskap. Særlig kritikkverdig er venstreorientertes ønske om obligatorisk videregående utdanning sett i lys av at brorparten av disse skoleårene blir gjennomført mens mennesket har nådd voksen alder og derfor ideelt sett skal være i stand til å være et fritt menneske i den betydningen som er skissert tidligere.

For å summere og nå en konklusjon må vi tilbake til Berlins frihetsdefinisjoner. For å oppfylle Berlins definisjoner av frihet må familiene være frie til å kunne bestemme over sitt barns skolegang og kunnskapsernæring. Dette forplikter også familiene til å oppfylle barnets rett til positiv frihet. Barnets kunnskapstørst må mettes slik at barnet på sikt kan bli et fritt menneske som er i stand til å oppfylle kravene for å være fritt.

tirsdag 20. oktober 2009

Fylkessamferdselsministere

Rogalendingen Magnhild Meltveit Kleppa har gått fra Kommunaldepartementet og over til samferdselsdepartementet. Det er et internt bytte mellom partilederen i Senterpartiet fra Sogn og Fjordane og Kleppa.
Nyheten om at at samferdselsministeren fremover kommer fra Rogaland fikk representanter fra fylkestinget i Rogaland til å (sitat:) klappe og juble.

- "Klart det betyr noe at hun er fra Rogaland. Det vet sogningene mye om. Kleppa kjenner jo de store utfordringene vi har her."

Jeg er fullstendig enig i at Rogaland har veldig store utfordringer og at vi er blitt neglisjert i altfor lang tid. Det er pga. statens manglende vilje til å bygge infrastruktur at Rogaland i så stor grad har bompenger. Vi har ikke tid til å vente på staten og ordner oss derfor selv.
Problemet her er at politikere fra regjeringspartiene glatt innrømmer at samferdselsministeren tidligere har belønnet sitt eget fylke i stor grad, og de har en like stor forventning om at det skal fortsette nå. Tenk om vi hadde hatt en samferdselsminister som ikke ville vært mest opptatt av broer og tunneler i hjemfylket, men et sammenhengende infrastrukturnett for hele landet?

lørdag 10. oktober 2009

Nye muligheter

Valget er over for lenge siden og omtrent samtidig gikk bloggen min inn i en midlertidig koma. Når trainee-perioden var over gikk livet over i å finne en ny jobb. Jeg hadde håpet valget i sin helhet hadde gått bedre for FrP og ikke minst de andre borgerlige partiene.
Realitetene er nå likevel at vi har 4 røde år fremfor oss og jeg må finne på noe annet å gjøre. Samtidig går snart leiekontrakten ut for oss her i leiligheten pga. litt for mye festing fra enkelte.

Jeg ser derfor muligheter fremfor hindringer.
Jeg har ingenting som binder meg til Oslo, verken jobb eller leilighet. Det er derfor stor mulighet for at jeg flytter tilbake til Rogaland. Det vil være å komme tilbake til kjente omgivelser, venner, familie, politiske venner og konkurrenter.

Vi får se, men det er meget mulig at jeg kommer til å ta opp "kampen" om et solid verv i Rogaland FpU.