mandag 28. september 2009

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.
14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.
I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.
Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

onsdag 23. september 2009

The Tale of the Slave


Et utdrag fra Robert Nozicks bok: "Anarchy, State and Utopia". Jeg skal begynne å lese boken så snart jeg får tak i den. Gleder meg virkelig.

Anbefaler også "Liberalisme" av Lars Fr. Svendsen som har de fleste liberalistiske tenkere som har betydd noe. Mangler Ayn Rand though.

mandag 21. september 2009

Dette har norsk media IKKE vist deg.


4 uker med opprør, hærverk og brannbomber har ikke blitt nevnt i norske medier. Hvorfor ønsket ikke norske medier å rapportere om konsekvensene av kulturkonflikter midt under den norske valgkampen?

Nei... si det..

fredag 18. september 2009

Ny valgordning - forslag

Brage Baklien fra Oslo FrP har satt sammen 4 utkast til valgordning der alle stemmer teller like mye, og der mandatfordelingen mellom partiene tilsvarer fordelingen hvis Norge hadde vært en enkelt valgkrets.

Personlig ønsker jeg meg alternativ 1 hvor vi ikke har sperregrense og en samlet valgkrets. Hva ønsker du?


torsdag 17. september 2009

Min drømmeregjering

Inspirert av sentralstyremedlem Petter Kvinge Tvedts drømmeregjering vil jeg også lage min drømmeregjering.

Mitt utgangspunkt må selvfølgelig forholde seg til grunnloven:

§ 12.
Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer.
Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion.


Vi må altså ha en statsminister og MINST syv andre medlemmer.

Statsminister: Siv Jensen.

Når Elin Ørjasæter konstanterer at Siv Jensen er skikkelig ideologisk så må det telle for noe. Siv Jensen har gjennom denne stortingsperioden og gjennom en knalltøff valgkamp vist at hun kan lede partiet fremover og stå imot enhver storm.
Disse lederegenskapene vil også være svært nyttige når de store endringene skal gjøres i Norge.

Utenriksminister: Arne Hjeltnes.

En regjering trenger ikke utgå fra partigruppene. Folk flest forbinder Hjeltnes med "Gutta på tur", men hans kompetanse strekker seg lenger. Gjennom valgkampen skrev han flere gode artikler hos minerva og jeg likte særlig en kalt Kva med den utanlandske modellen?

En hovedårsak for at jeg ønsker Hjeltnes i rollen som utenriksminister er fordi han er utpreget opptatt av norsk eksport, vil arbeide for mer frihandel og er kjent med hvordan verden fungerer.. I tillegg er det alltid et pluss å ha en folkelig utenriksminister.

Finansminister: Tor Mikkel Wara.

Igjen henter vi inn erfaring utenifra. Wara var leder i FpU og aktiv i FrP på den tiden hvor liberalismen var FrPs tydeligste kjennetegn. Det var dette som også fikk han kastet ut av partiet. Gjennom denne valgkampen har han derimot vært Siv Jensen og Geir Mos nærmeste medarbeider og hans erfaringer innenfor consulting og ledelse vil bli nyttig i å håndtere finansbyråkrater.

Handels- og næringsminister: Ketil Solvik Olsen.

Vi fortsetter å toppe laget med den kunnskapsrike og respekterte Solvik-Olsen. Denne Handels- og næringsministeren får ansvar for at all næring og handelsvirksomhet. Næringsministerens jobb vil være å sikre at det finnes gode og forsvarlige rammer å arbeide og investere innenfor, noe som f.eks vil innebære at Solvik-Olsen også ivaretar norsk næringslivs miljørammer.

Ketil har vært FrPs energi- og miljøpolitiske talsmann og ble tilogmed nevnt av Erna som mulig statsråd i en FrP/H-regjering.

Utdanningsminister: Kristin Clemet.

Denne statsråden er spesiell av flere grunner. Både fordi jeg virkelig likte det store reformarbeidet Clemet iverksatte da hun satt som utdanningsminister tidligere, men hun er også klart kvalifisert til å ta på seg jobben for å føre Norge inn i kunnskapssamfunnet.

Det er også et sjakktrekk å hente inn en statsråd som har (hatt) partitilknytning til Høyre. Clemet leder idag tankesmien Civita som har skolert liberale og konservative sjeler.
(som et siste PS: Hun er også gift med den ideologiske Michael Tetzchner)

Sikkerhetsminister: Christian Tybring-Gjedde.

Tybring-Gjedde har tidligere vært ansatt i forsvarsdepartementet og har sin utdannelse fra USA. Den nye sikkerhetsministerens oppgave vil være å beskytte borgerne fra indre og ytre fiender. Rettstaten med domstol, politimakt og forsvar faller inn under sikkerhetsministeren.

Struktur- og investeringsminister: Per Sandberg.

Denne ministerposten har ansvar for den samlede offentlige infrastruktur og eiendom. Dette inkluderer også kommunene og drift av disse. Per Sandberg har arbeidet opp mot begge disse fagfeltene på Stortinget og er rette mannen til å iverksette oppbyggingen av norsk infrastruktur og samtidig gjøre kommunestrukturen slankere og mer effektiv.

Fremtidsminister: Per Arne Olsen.

Fremtidsminister høres veldig newspeak ut, men skal ha ansvaret for å tilrettelage og samordne fremtidens stat. Per Arne Olsen ville fått oppgaven i å avvikle statlige oppgaver som burde høre til den private sfære.
Fremtidsministeren har mulighet sammen med statsministeren å utpeke oppgaver som hvert år skal overføres tilbake til det private som f.eks pensjon, helse, kultur osv.

Dette vil bety at alle som savner eventuelle oppgaver kan sikkert finne dem på listen til fremtidsministeren.

tirsdag 15. september 2009

De borgerlige vant folket, men tapte Valget.

I anledning skolevalget så nevnte jeg vårt udemokratiske valgsystem og de utfallene de kan ha. Valget i 2005 førte til at de borgerlige partiene vant valget med over 22 000 stemmer, men de rødgrønne fikk flertall på Stortinget. Klart udemokratisk.


Ved valget i 2009 fikk de borgerlige partiene langt over 40 000 stemmer mer enn de rødgrønne, men de rødgrønne fikk flertall.(!)


Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Valgsystemet vårt teller fjell, vidder, øyer og land mer enn min og din stemme.
Stemmer i folkerike fylker er mindre verdt enn stemmer som er avgitt i store og folketomme fylker. Man har argumentert for at distriktene skal høres, men da må disse fylkene velge gode representanter, IKKE sette vårt demokratiske system ute av spill.

One man, one vote.

Nå har regjeringen flertall i denne Stortingsperioden, det kan vi ikke ta fra dem. Men jeg håper virkelig at regjeringen ser denne skjevheten av et system de er valgt inn på.

Vi bør straks gå inn for et nytt valgsystem hvor alle stemmer teller likt! Da mener jeg vi har to systemer som er både mer rettferdige og vil gi et mer levelig demokrati.

  1. Enten bør man jobbe for nasjonale lister hvor partiene setter opp sine prioriteringer på én liste som gjelder i hele landet og alle stemmer teller like mye uansett.
  2. Ellers bør man jobbe for å dele opp landet i 169 enmannsdistrikter (eller et redusert antall stortingsrepresentanter) med tilnærmet likt stemmeberettigede i hvert distrikt. Disse må endres fra valg til valg og hvert distrikt sender én representant til Stortinget.
Begge løsningene gjør at hver stemme blir like mye verdt og begge løsningene har fordeler og ulemper. Nasjone lister gjør at alle stemmer teller like mye uansett hvor de er avgitt. Dette vil føre til at alle vil kunne stemme og muligens få inn kandidater fra småpartier som kan samle støtte i hele landet.

enmannsdistrikter teller også alle stemmer likt, men her vil befolkningen kunne sin representant til veggs dersom representanten ikke arbeider for sitt distrikt. Dette systemet vil også føre til at småpartiene blir mindre ettersom det er få distrikter hvor de vil utkonkurere f.eks AP eller FrP.

Til sist ser jeg at mange venstreorienterte feirer seieren og regelrett blåser i om de tapte stemmene. Da vil jeg minne om presidentvalget hvor disse herrene konkurrerte om det amerikanske folks stemmer.

Gore vant stemmene, Bush vant valget og de venstreorienterte hylte om valgfusk og udemokratiske systemer. På tide og ta en titt i speilet?

mandag 14. september 2009

Opp av sofaen - ut å stem Fremskrittspartiet


Kort og godt!

Opp av sofaen, ut og stem!
Stemmer du ikke idag får du ingen ny sjanse på 4 år.

onsdag 9. september 2009

FrP er størst i skolevalgene!

Etter at skolevalgene ble avsluttet skjedde det noe merkelig. Både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mente de hadde vunnet skolevalget. Burde det ikke være veldig opplagt hvem som vinner et valg?

Sannheten er at Norge har et udemokratisk valgsystem som favoriserer stemmer fra store arealrike fylker, noe jeg også skrev om hos Minerva. Dette systemet førte denne gangen til at FrP ble det største partiet selv om vi fikk 0,1% mindre stemmer enn AP.
FrP ville fått 45 mandater på Stortinget og Arbeiderpartiet ville bare fått 42 mandater med bare 0,1% forskjell.

Noe lignende skjedde også ved valget i 2005 da den Rødgrønne regjeringen fikk flertall på Stortinget med et mindretall av velgerne i ryggen! Denne gangen fikk de altså smake sin egen medisin.

Jeg håper at skolevalget har fått "noen" i særlig Arbeiderpartiet til å innse at vi har et udemokratisk valgsystem som prioriterer vidde, fjell og land mer en mennesker. Kanskje får vi et grunnlovsforslag om et mer rettferdig valgsystem i neste periode? Jeg håper så.

tirsdag 8. september 2009

lørdag 5. september 2009

For radikal for regjering?

"FrP er for radikale!"

Hørt det før?

Når både avdankede Høyrepolitikere, Venstre, KrF osv. skal begrunne noe av sin motstand mot FrP er det gjerne sitatet ovenfor som går igjen. Særlig Sponheim pleier å si dette, tett etterfulgt av Høybråten. Han sier: "Venstre er et sentrumsparti, det er også her makten burde ligge."
Problemet er at Sponheim tar utgangspunkt i et sentrum som ikke eksisterer. Det blir feil å plassere partier på en linje. Det blir mer riktig å plassere dem i to akser slik man har gjort i det politiske kompass. Da fremstår plutselig ikke noen av partiene i noe sentrum, og jeg skal vise hvorfor.
.
Høyre
.
På sitt beste er Høyre et liberalkonservativt part fylt med liberalkoservative, liberalister og fritenkere som jeg føler meg hjemme hos. Dette Høyre står i skoledebatt og ber elevene rekke opp handa om de ønsker å bli rik og er stolt av "Enjoy Capitalism"-buttonsene.
.
Så har vi Høyre som så radikalt fra sentrum i norsk politikk fordi de er nettopp konservative. Dette Høyre manifesterer seg gjennom typen Inge Lønning og så grunnleggende konservative at Høyre idag f.eks ikke ønsker nyere forskning på stamceller selv om dette er livreddende. Dette radikalt konservative (!?) Høyre har også vært det Høyre som har kjempet imot kvinners rettigheter på flere områder. Dette Høyre tror jeg er på vei bort, men av og til kommer dette Høyre frem i særlige verdidebatter og tar en lissepasning i partiprogrammet.
.
KrF
.
På sitt beste er KrF partiet som verner om de svake gruppene i samfunnet og tar på seg ombudsmannsrollen for disse og stiller kritiske spørsmål og nekter å la urett skje. I tillegg støtter KrF sterkt opp rundt frivilligheten og verdsetter privatlivets fred.
.
På sitt verste er KrF partiet som med korset i hånd ikke bare bekjemper fremtiden, men også frykter den. Partiet mener penger og materielle goder ikke er viktig og vil ta like mye fra enkeltindividet som enhver sosialist, ofte for å "beskytte deg fra deg selv".
.
Disse holdningene kommer til uttrykk hvor partiet skal forby alt (og jeg mener ALT) de ikke liker og gi penger til alt som er godt.
Det er KrF som i står grad har kjempet for å fortsette den skadelige pengestrømmen til afrikanske diktatorer.
Hvordan er så KrF radikalt? Jo, de ønsker endringer som vi idag tar for gitt. Abort skal forbys og størstedelen av KrFs landsmøte gikk til å fortelle om hvor naturstridig homofili var. KrF er et veldig radikalt parti i de sakene de faktisk bryr seg om.
.
Venstre
.
Det samme gjelder også partiet Venstre. De ligger i sentrum i norsk politikk på mange områder som f.eks skole, miljø, skatt og samferdsel, men her kan vi faktisk lett bli enige! Det er de områdene hvor Venstre er uenig med alle andre partier vi ser partiet prater mindre om. F.eks er det veldig radikalt av Venstre å arbeide for en mye mer liberal invandringspolitikk og samtidig ønske hele landet på trygd(!) ((borgerlønn))
.
Men selv om Venstre har slike ekstreme og radikale holdninger så viser det seg at man samarbeide med dem. Vi blir enige i de sakene hvor forskjellene er små og foretar større kompromisser i saker vi er sterkt uenige. Dette er ikke vanskelig når alternativet er 4 nye år med rødgrønn overstyring.
.
Regjeringssamarbeid
.
Nå viser det seg at KrF og Venstre er veldig imot FrP for de mener de kan få en velgergevinst ut av det. Dem om det. Jeg synes Sponheims garanti MOT FrP-samarbeid var utrolig dumt og jeg håper han bryter den.
Dersom alle borgerlige partier ønsker en ny borgerlig regjering så er det ikke verre enn at alle partiene møtes i Stortingets grupperom S-447 og sier følgende:
.
"Alle som vil ha en ny borgerlig regjering og samarbeide blir sittende her, alle andre kan gå."
.
Så kan de som ikke ønsker å være med å fornye Norge forlate rommet. Jeg kan garantere at det ikke blir Fremskrittspartiet. Vi er klare.