onsdag 6. mai 2009

Null skatt - !

Var du en av dem som kalkulerte, omregnet og beregnet på selvangivelsen din for å hindre staten i å stjele for mye penger av deg? Godt jobba.
Det er ingen enkel arbeidsoppgave å forstå alle slags kompliserte regler skal tas til følge, og alle slags fradrag BØR tas med.

En enkel løsning som jeg ser mange blåbloggere, og ikke minst formann i FpU Ove Vanebo tar til orde for, er å innføre flat skatt uten fradrag. Et veldig enkelt og oversiktelig system hvor man betaler en fast prosent av alt man tjener. Ettersom de fleste i Norge får sin inntekt som lønnsmottagere så er dette en grei løsning for de fleste og fjerner behovet for en selvangivelse.
Dette er GODT. Dette er BRA.

Men kan vi gå enda et skritt lenger?
Hva med null skatt?


Skatt er per definisjon penger som staten tar fra innbyggerne for å finansiere statlige oppgaver og utgifter. Dermed sier det seg selv at den beste måten å få slutt på at staten blander seg inn i alt, (noe den gjør med en fantastisk evne) er selvfølgelig ved å ta fra staten dens blodsugerevne.

Gjør det like ulovlig for staten å ta penger fra en uskyldig, som det er for meg og deg å ta penger fra andre. Forby skatt!
Jeg skal ikke gå inn på hva det ville betydd for staten å miste sine inntekter. En slik herlig nedkutting i statens oppgaver og aktiviteter er seg selv åpenbare nok.
Jeg vil derimot resonnere litt rundt hva det ville betydd for hvert enkelt menneske, og hver enkelt bedrift å slippe å bekymre seg over at staten skal stjele deres penger.



Bakeren Daniel

Daniel er baker og selger brød. Hver dag lager Daniel 100 brød og selger dem til 10 kroner stykket. For hvert brød må Daniel betale 2 kroner til ingredienser. Regnestykket er dermed enkelt. Daniel tjener 800 kroner hver dag.

Selv om Daniel baker for harde livet, så klarer ikke Daniel å bake nok brød til alle kundene. Derfor har Daniel spart penger som han ønsker å bruke til å kjøpe enda en bakeovn, og å ansette Nils som ekstrahjelp.
Nils lager også 100 brød hver dag, og får betalt 4 kroner per brød han lager. Det betyr at Nils tjener 400 kroner hver dag, Daniel tjener 400 kroner ekstra hver dag og flere kunder blir fornøyde.

Siden Daniel kan spare enda flere penger, kan Daniel snart utvide igjen, og ansatte flere mennesker som kan lage enda flere og spennende bakstprodukter til alle kundene.

Dette var et eksempel uten skatt. For hva skjer når skatt eksisterer?

Daniel er baker og selger brød. Hver dag lager Daniel 100 brød og selger dem til 10 kroner stykket. Staten vil ha 25% av disse i skatt, så Daniel får bare beholde 7,5 kroner per solgte brød.
For hvert brød må Daniel betale 2 kroner til ingredienser, men staten vil ha 25% tillegg i prisen til skatt, så ingrediensene konster 2,5. Regnestykket er dermed enkelt. Daniel tjener 500 kroner hver dag.

Selv om Daniel baker for harde livet, så klarer ikke Daniel å bake nok brød til alle kundene. Daniel har egentlig ikke råd til å kjøpe enda en bakeovn, for han har ikke hatt råd til å spare så mye penger, men han tar opp lån til en ny ovn og ansetter Nils som ekstrahjelp.

Nils lager også 100 brød hver dag, og vil ha betalt 4 kroner per brød han lager. Staten vil ha 14,1% av lønna til Nils før utbetaling i skatt. Det betyr at Daniel må betale 56,4 kroner i skatt til staten i tillegg til de 300 kronene som Nils tjener hver dag.
Daniel tjener 43,6 kroner per dag Nils er ansatt.


Nils som tjener 300 kroner hver dag, han må betale 36% i skatt hver dag, og kommer hjem med bare 192 kroner.


Daniel må bruke en del av tiden sin til å rapportere til skattemyndighetene hvor mye han skal betale i skatt, og holde orden på alle slags regler. Han mister 20% av arbeidstiden sin, og klarer bare å lage 80 brød hver dag.
Det betyr at Daniel taper 100 kroner hver dag på å drive med skattesaker. Daniel går dermed 66,4 kroner i minus hver dag ved å ha Nils som ansatt. Han kan enten gi Nils dårligere lønn, han kan gi Nils sparken eller sette opp prisen på brød.
Nils sitter bare igjen med 192 kroner etter skatt og har ikke råd til å gå ned i lønn.
Daniel har tatt opp lån må betales, og han kan ikke dekke behovet alene.
Dermed må Daniel øke prisen på brød.

Når prisen på brød øker, så begynner kundene å få dårligere råd, og de krever høyere lønn på sine arbeidsplasser. Da stiger også prisen på de varene de produserer, og kanskje går prisen på ingredienser til brød opp til 3 kroner.

Resultatet er en evigvarende spiral hvor skattene presser opp priser og forhindrer sparing til sunne investeringer. Senere skal jeg ta opp hvordan staten kan få sine inntekter uten skatt.

2 kommentarer:

LordMarius sa...

Glitrende!

Unknownrebel sa...

Hvor er alle velferdstilhengerne? De bør vel kunne forsvare statens voldsbruk, eller:)