torsdag 9. april 2009

Demokratiske systemer

Det har vært valg i Nord-Korea. Kim Jong-il ble ikke uventet gjenvalgt til landets leder, eller offisiellt: "formann i Den nasjonale forsvarskommisjonen."
Årsaken til at Kim Jong-il ikke velges til president er at hans avdøde far er president for all evighet.
Dette er systemet i Nord-Korea. Nasjonalforsamlingens rolle er veldig begrenset og man har demokratiske valg hvor utfallet er sagt på forhånd.

Hvordan står det til i Norge da?

I Norge valgte man å ha en konge for over 100 år siden, og etter det har landets øverste leder, hersker og fyrste vært Kongen som konstitusjonellt sett har den utøvende makten.
I Norge velger vi ikke lederne våre. De er født inn i en blodsrekke av konger og prinser.
I Norge velgr vi bare representanter som skal vedta eller forkaste det kongen legger frem i statsråd med sine ministere.

Ettersom kongen har mistet all reel makt er det ministerne som har den utøvende makten, ledet av statsministeren som har ansvar for å lede ministeriet.

Frem til valget kommer vi til å høre den sittende regjering snakke om "kaos på borgerlig side" og "manglende alternativer". For at den sittende regjering i det hele tatt skal kunne komme med slike påstander, så forutsettes et system hvor det er politikere og partier som fordeler makt og posisjoner, og ikke folket som avgjør gjennom valg.

"Men vi stemmer jo ved valg?" kan noen si. Vi stemmer på våre representanter til nasjonalforsamlingen som skal temme ville regjeringer og støtte gode regjeringer. Dette er også en viktig del av det demokratiske systemet, men nasjonalforsamlingen er ikke den utøvende makten som har mange politiske fordeler.
Den utøvende makten (gjennom kongen) kommer ikke som et direkte utslag av folkeviljen, men av politisk hestehandel. Det er bare å minne om at Venstre i forrige periode hadde 2 på tinget, men hele 3 ministere.

Hvordan kan man gå frem for å få et bedre demokratisk system?

- Republikk -

Vi må la folke velge sine ledere gjennom direkte presidentvalg. Noen partier ville hatt mye større sjanse for å få kloa i den utøvende makten, men det ville vært med folkets støtte i ryggen.
Er man misfornøyd med presidentens tiltak og planer så kan man skifte ham ut gjennom valg, men er man enig, kan man sørge for å stemme på en stortingsrepresentant som er enig i hans syn og vil støtte ham i nasjonaforsamlingen.

Det er usikkert hvordan dette ville slått ut i Norge, men jeg skal prøve å sette opp et scenario:

"President Jens Stoltenberg har vunnet presidentvalget med 40,5% av stemmetallet. Siv Jensen må se seg slått med sine 39,7% og hun er nok misfornøyd med alle stemmene som gikk til småpartienes kandidater.

"Bortkastede stemmer" sier Frank Aarebrot. "Dersom man virkelig hadde ønsket å se Jens Stoltenberg fjernet, så hadde man stemt på Siv Jensen. Hun hadde lovet å inkludere de andre kandidatene i sitt ministerium."

Likevel kan president Stoltenberg gå en tøff periode i møte. Hans eget arbeiderparti fikk bare støtte av 30,5% av velgerne, og han må vente seg hard motstand av FrPs 37,1%, noe som gjør Fremskrittspartiet til den største partigruppen på Stortinget.
Sentrumsalliansen har samlet sett fått 15,6% noe som gjør at Jens Stoltenberg blir nødt til å legge bort de mest radikale planene sine.

Bernt Aardal mener Stoltenbergs slagord: "En stemme til SV går til FrP" er en av hovedårsakene til at SV er slått ut av Stortinget, men nå angrer kanskje Stoltenberg. Disse stemmen har ikke bare gått til hans eget arbeiderparti, snarere tvert imot."

5 kommentarer:

Olve Hagen Wold sa...

w00t...

LordMarius sa...

Du har kalt bloggen din Gull og Frihet, allikevel bruker du bloggen til å fremme et system der enkeltindividet er frarøvet eiendomsretten over seg selv, til fordel for medlemmer av en politisk klasse. Når du ikke eier deg selv er det helt irrelevant om den som eier deg kaller seg statsminister, president eller slaveeier, eid er du like fullt og helt.

Kyle sa...

Olve: Lolz?

LordMarius: Mennesket er av natur et flokkdyr. Man kan gjerne søke et samfunn uten ledere, men dette blir unaturlig, og som ordtaket sier:

"makten er der, det handler bare om å gripe den."

Noen kommer til å gripe makten.

Jeg er inspirert av anarkokapitalismen. Jeg liker tanken på at mennesket skal være fritt, respektere eiendom og ikke være bundet av andres vilje.
MEN...

Alle stater (utenom USA) har blitt formet enten av stammekriger eller mafiavelder. Felles for alle disse er at i enhver stamme eller mafia så er den noen som har tatt makten på bekostning av andre.

Og når det er naturlig for mennesket og gripe makten, så ønsker jeg heller å ordne et system som gir makt på en best mulig måte, enn å ordne et system som lar bøller samle mange pistoler i fred.

LordMarius sa...

Men nå lever vi jo under et system der enkelte individer med støtte fra forskjellige pressgrupper griper ALL makt over ALLE, og bruker den til å detaljstyre livene til dem de har tilranet seg makt over, og på toppen av det hele setter det enkelte individ helt ute av stand til å forsvare seg mot overgrepene fra de som besitter makten. Vi lever nå under et mafiavelde som forsyner seg med mesteparten av kjøpekraften den enkelte skaper gjennom sitt arbeid og sin næringsvirksomhet.

En mafia er en mafia uansett om den kaller seg The Grand Old Party, Arbeiderpartiet, LO eller Cosa Nostra. Beskyttelsespenger er beskyttelsespenger like herlig om den som krever dem inn kaller seg Storting eller noe annet, væpna ran er væpna ran uansett om de som begår det kaller seg politi og kemner eller Tveitagjengen. Og kidnapping er fortsatt kidnapping selv om enkelte velger å kalle det arrestasjon.

Du og alle andre statstilbedere skal få beholde staten deres så mye dere bare vil, bare hold meg utenfor.

Olve Hagen Wold sa...

Gjentar kommentaren min her; Grunnen til at vi ikke kan la deg melde deg ut av staten, er at vi ikke bare ønsker å beskytte oss mot deg, hvis du ønsker å bruke vold mot oss, men at vi ønsker å straffe deg hvis du gjør det.