mandag 16. mars 2009

Imagine..

Imagine er en kjent sang av John Lennon hvor han beskriver et av sine drømmesamfunn. Ron Pauls tale "imagine" beskriver ikke en drømmeverden. Imagine beskriver en realitet. Bare i et annet land.

Imagine av Ron Paul
oversatt av Kyle

Tenk for et øyeblikk at et sted midt i Texas var det en stor utenlandsk militærbase, f.eks kinesisk eller russisk. Tenk deg at tusenvis av væpnede utenlandske tropper stadig patruljerte amerikanske gater i militære kjøretøyer. Tenk at de var her for å "holde oss trygge" eller "fremme demokrati" eller "beskytte sine strategiske interesser." Tenk at de opererte utenfor amerikansk lov, og at grunnloven ikke gjaldt dem. Tenk deg at nå og da de gjorde feil eller handlet på dårlig informasjon og med uhell drepte eller terroriserte uskyldige amerikanere, inkludert kvinner og barn, og som oftest med få eller ingen konsekvenser.

Tenk deg at de satte opp sjekkpunkter på vår jord og rutinemessig søkte og ransakte hele nabolag. Tenk om amerikanerne ble engstelige av disse utenlandske troppene og en overveldende majoritet mente Amerika ville vært bedre uten deres tilstedeværelse. Tenk om noen amerikanere var så sinte fordi de utenlandske troppene var i Texas, og at de faktisk gikk sammen for å bekjempe dem, i forsvar av vårt land og suverenitet, fordi regjeringen nektet eller ikke var i stand til å gjøre det. Tenk at de amerikanerne ble kalt terrorister eller opprørere for sine defensive handlinger og ble rutinemessig drept, eller fanget og torturert av utenlandske tropper i vårt land. Tenk deg at okkupasjonsmaktens holdning var at hvis de bare drepte nok amerikanere så ville motstanden stoppe, men i stedet for hver amerikaner som ble drept, så ville ti mer ta opp våpen mot dem, noe som resulterer i evigvarende blodbad. Tenk om de fleste av innbyggerne i det fremmede landet også ønsket at disse troppene skulle returnere hjem. Tenk om de valgte en leder som lovte å ta dem hjem og sette en stopper for denne horroren. Tenk om at lederen endret mening etter han hadde blitt valgt.

Realiteten er at vårt militære nærvær på utenlandsk jord er like støtende for folk som bor der som bevæpnede kinesiske tropper ville være om de var stasjonert i Texas. Vi ville ikke akseptert det her, men vi har hatt et verdensomspennende imperium og en svært påtrengende utenrikspolitikk i tiår som har avlet mye hat og harme mot oss. Ifølge vårt eget CIA så var det vår innblanding i Midtøsten den viktigste motivasjon for det forferdelige angrepet på 9/11. Men i stedet for å revurdere vår utenrikspolitikk, har vi bare videreført den i større grad. Vi hadde en rett til å gå etter de ansvarlige for 9/11, det er sikkert og visst, men hvorfor føler mange amerikanere at vi har rett til en militær tilstedeværelse i 160 land når vi ikke ville akseptert en eneste utenlandsk base på vår jord, uansett årsak?

Disse er ikke ambassader, disse er militære installasjoner. Den nye administrasjonen endrer ikke noe vesentlig på dette. Omrokkere tropper rundt oppnår ikke målet for det amerikanske folk, som bare ønsker at våre menn og kvinner til å komme hjem. 50.000 soldater stående i Irak er ikke mer fred enn 50.000 russiske soldater ville vært i USA. Å stenge ned militære baser og slutte å møte andre nasjoner med trusler og vold er ikke isoleringspolitikk. Det er motsatt. Å åpne opp for vennskap, ærlig handel og diplomati er utenrikspolitikk med fred og velstand. Det er den eneste utenrikspolitikken som ikke kjøre oss konkurs oss i det korte løp, som våre nåværende handlinger absolutt vil. Jeg deler skuffelsen med det amerikanske folk angående den utenrikspolitiske retorikken som kommer fra regjeringen. Det triste er at vår utenrikspolitikk VIL endre seg etterhvert, slik Romas gjorde det, når alle budsjetteringtriks og monetære triks for å finansiere en slik politikk er oppbrukt.

Ingen kommentarer: