onsdag 11. februar 2009

Valget i Israel - Heia Netanyahu!

Kadima og statsministerkandidat Tzipi Livni ser ut til å ha gått av med en "seier" i dette valget. De blir det største partiet, men partiene til "høyre" for Kadima ser sent tirsdag kveld ut til å få flertall.

Ettersom jeg ikke kjenner de israelske partiene godt nok, kan jeg heller ikke uttale meg særlig om de forskjellige. Men jeg vil anta at disse "høyrepartiene" ikke representerer frie markeder, liten stat og individuell frihet. De fleste er vel det man kan kalle konservative, nasjonalistpartier. (av ren gjetning)

(OPPDATERT: etter å ha faktisk lest litt, så oppfatter jeg partiet "Likud" som et parti som står for økonomisk liberalisme og individuell frihet sålangt dette er mulig i Israel idag. Derfor heia Benjamin Netanyahu!)

Takk til Sosialdemokratiet.no for dette flotte VALG-O-METERET.
Her kan du svare på spørsmål, orientere deg i det politiske landskapet i Israel og finne ut hva du burde/ville stemt i Israel.


5 kommentarer:

MortenM sa...

Problemet med å sette seg inn i partiene er mediadekningen. Et ekstremt høyreparti høres jo bra ut. Ekstrem på personlig frihet, markedsliberalisme og sånt. Men "ekstremt høyreparti" blir brukt til å beskrive et autoritært sentrumsparti. Det har ingenting på høyresiden å gjøre.

Olve Hagen Wold sa...

Political Compass burde bli en obligatorisk del av pensum.

Olve Hagen Wold sa...

"Men jeg vil anta at disse "høyrepartiene" ikke representerer frie markeder, liten stat og individuell frihet. De fleste er vel"

?

Kyle sa...

Jeg er litt uenig med konseptet på political compass, men den gir egentlig et ganske godt bilde av ens personlige ståsted,
problemet er at skillet mellom økonomisk frihet og sosial frihet egentlig handler om det samme.

EDIT: Olve oppdaget en setningsfeil, den er rettet nå

Olve Hagen Wold sa...

Libertariansk sosialisme er en selvmotsigelse. Det endrer ikke det at noen mener det, og derfor må det inkluderes. Uten Political Compass har vi ingen måte å skille mellom totalitære sosialister som Stalin og libertarianske sosialister som Ghandi.