mandag 23. februar 2009

"Miljøvernere" (Gaiaister) fronter SULT!

Jeg er glad for at forskningsinstituttet Bioforsk endelig KNUSER myten om at økologisk landbruk er bedre og mer miljøvennlig enn konvensjonelle driftsmetoder.




Det er i uketidskriftet Mandag Morgen det kommer frem at Bioforsk i 20 år har drevet forsøk på ulike driftsformer på Apelsvoll ved Gjøvik. Forskerne trekker fram flere årsaker til at økologisk drift ikke nødvendigvis er mer miljøvennlig.


Det er mange forskjeller som blir trukket frem, men de mest aktuelle forskjellene er som følger:


Økologisk dyrking

  • Naturlig gjødsling som skiller ut mer miljøskadelig nitrat
  • Baserer seg mer på husdyrgjødsel og det gir også større utslipp av metan og lystgass.
  • Gir BETYDELIG mindre avlinger enn konvensjonell dyrking

Økologisk mat

  • Det er gjort en del undersøkelser på næringsstoffinnhold av både økologisk og "vanlig" mat, men det er ingen signifikante forskjeller. Innholdet av antioksydanter er heller ikke større i økologiske matvarer.

Planteforskeren Norman Ernest Borlaug var med å utvikle modifiserte matplanter og nye jordbruksteknikker som har ført til en kraftig økning i matproduksjonen flere steder i verden. Denne økte produksjonen blir kalt "den grønne revolusjon" og pga. dette arbeidet ble han i 1970 tildelt Nobels fredspris på vegne av Det internasjonale senteret for foredling av mais og hvete.

Borlaug er en sterk talsmann for bruken av nye jordbruksmetoder og bioteknologi for å bekjempe sult, og dette blir ham kritisert av mange miljøvernere for.

I et intervju til NTB sa Borlaug:

"Har du noen gang levd rundt sultne, elendige mennesker? Det gjør en forskjell. Politisk og sosial stabilitet bygges ikke på mer sult og elendighet. Hvis man ikke er åpen for ny teknologi for å produsere mer mat, må man skaffe mer jordbruksareal. Det innebærer å hogge ned mer skog og pløye opp mark som i utgangspunktet ikke egner seg for dyrking. Jeg har selv vært med på dette som ung mann, noe mange av ny-miljøvernere ikke har. De leser om det i bøker og synes det høres vidunderlig ut."

Norman Borlaug var i Norge i august 2007, og møtte utviklingsminister Erik Solheim (SV), som faktisk beskrev Borlaug som en legende. Utviklingsministeren skrøt av Borlaugs arbeid og sa at:

"Han har bidratt til å gi flere mennesker mat enn kanskje noen andre i det 20. århundre."

FY F*** så frekt å skryte av hans arbeid, og samtidig motarbeide det til de grader! Den norske regjeringen har sagt at 15 prosent av norsk matproduksjon skal være økologisk innen 2015. Noe som vil si en reel nedgang i norsk matproduksjon! Borlaug er helt klar på at ny teknologi og et mer effektivt landbruk eneste vei å gå for å bekjempe sult og fattigdom og stimulere til politisk stabilitet, bedre veier, utdannelse og helsestell.
Samme år som Borlaug var på besøk i Norge advarte Natur og Ungdom mot massiv bruk av kunstgjødsel og mente(mener fortsatt) at det industrialiserte jordbruket ikke er bærekraftig.

"Det er også usosialt fordi mange fattige bønder ikke har råd til dyre maskiner og kjemikalier. Jordbruket både i Norge og ellers i verden må utvikle seg i mer økologisk retning,"

Har du hørt en mer utviklingsfiendlig uttalelse?!
Jeg er overrasket over at det går an å ha et slikt forkastelig menneskesyn. Natur og Ungdom er villig til å la en stadig større del av verdensbefolkningen sulte fordi man ikke vil utvikle seg.

Gaiaster! Dere er ødeleggere og de som dør av sult, gjør det på deres skyld!

4 kommentarer:

LordMarius sa...

Det som er virkelig synd er at slik informasjon ikke hjelper i det hele tatt. Som alle andre religiøse er økologisk mat-tilbedere fullstendig immune mot virkeligheten

Seb @ blaatt.com sa...

Helt enig Kyle. Ble glad da jeg så artiklen i dag... Kanskje man kan komme til hektene snart.

Kyle sa...

Noen kommer aldri til hektene, slik som LordMarius sier...

cwest sa...

Jeg synes det er fascinerende hvorledes økologisk landbruk fremheves som en stor årsak til dårlige veier.

Noen av de største problemene med moderne, industrialisert landbruk er at det ikke blir balansert, det er rovdriftskapitalisme - som strengt tatt er en like stor trussel mot et fritt marked som diverse sosialisme, kanskje egentlig en langt større trussel fordi det ikke blir vektlagt som sådan.

Hvem så Enron falle, risikerte du å bli stemplet som sosialist og markedsfiendtlig idiot dersom du i sin tid hadde påpekt at en slik form for kapitalisme strider med prinsippene som ligger i bunn? Men du vet hva jeg snakker om regner jeg med.

Rovdriftskapitalisme er det samme uansett hvilket marked vi snakker om.

Landbruket ble åpnet opp som et fritt marked delvis som et resultat av den grønne revolusjonen, delvis som en konsekvens av at landbruksprodukter ble mulige å frakte over større avstander og dermed konkurrere med hverandre.

Problemer får man så når det viser seg at man bruker opp ressurser i naturen langt raskere enn de lar seg frembringe - dette er essensen i hva menes med "bærekraftig".

Ta vannreserver - rundt omkring i verden begynner vi å få drastiske problemer fordi effektiv utnyttelse av oppmagasinerte vannressurser gjennom flere tiår uten hensyn til hvor lang tid det tar å fylle dem opp igjen nå har begynt å tømme dem til faretruende lave nivåer. Mindre rovdrift og mer fokus på bærekraftige vannutvinningssystemer er såklart løsningen - men her nærmer man seg så teknikker fra det økologiske landbruket.

Hvorledes produseres egentlig kunstgjødsel? Den dag idag benytter man fossilgass (i motsetning til "naturgass" som ikke hentes fra et urgammelt magasin men produseres for å dekke etterspørselen) som en av byggematerialene, og store mengder energi som må produseres på et eller annet vis. Andre viktige kjemikalier innen industrielt jordbruk krever også petrokjemiske byggesteiner som pumpes opp fra fossile lagre. Det sier seg selv at heller ikke dette er videre bærekraftig - heldigvis finnes det måter å produsere disse stoffene uten å være avhengige av et spisskammers som går tomt.

Den viktigste forskjellen på gamle dagers landbruk og det moderne landbruket er vel at den industrielle revolusjonen omformet det fra arbeidsintensivt til energiintensivt - hver kvadratkilometer dyrket jord trenger færre arbeidere men mer energi. Som oftest energi utvunnet fra billige og ikke-fornybare fossile kilder.

Så kommer vi til det potensielle marerittet - genmodifisert mat og reduksjonen i biologisk mangfold. På mange måter er argumentene for et biologisk mangfold i stor grad rasistiske, de forhærliger et segregert og mangfoldige globalt bilde hvor arter holdes der de alltid har blitt dyrket. Det er helt riktig at et biologisk mangfold også øker sjangsen for fremvekst av spesifikke evolusjonære mutasjoner som løser konkrete problemer - slike mutasjoner som vi med genipulasjon så forsøker å nyttiggjøre oss av (legg dermed merke til et viktig moment: genmodifisering kopierer bare allerede eksisterende egenskaper, nye blir ikke etablert men må hentes fra allerede eksisterende biologiske arter som ofte er sjeldne).

Biologisk mangfold synker som oftest som en konsekvens av at man i industriellt landbruk velger seg den kornsorten som statistisk i et stort utvalg gir best avlinger med minst tap i det generelle klimaet og best resistens mot sykdommer og kjemikalier - og såklart med høyest mulig innhold av de næringsstoffer man har kartlagt viktigheten av og vektlegger sterkest. Tross alt vet jo vi den dag idag veldig godt hvilke næringsstoffer som er viktigere enn andre for kroppen.

Genetisk modifisert mat har primært tre risikoer som følger dem, som vi fortsatt vet veldig lite om - de er en juridisk risiko, en risiko for biologisk mangfold og de er en reell genetisk risiko.

Den juridiske risikoen er ganske enkel - manipulerer du noen gener kan du ta patent på den nye varianten selv om du strengt tatt ikke har funnet opp noe annet enn en annen måte å sette sammen allerede eksisterende biter av puslespillet. De som eier patentet har såklart enerett på kommersiell utnyttelse, og selger gjerne kjemikalier som går bra sammen med plantene sine - gjerne såpass bra at det også dreper konkurrerende planter. Slike designerplanter er som oftest endret bevisst til å ikke legge igjen frø, de er sterilisert for å sikre seg at du hvert år må gå på butikken og kjøpe nye frø fra monopolisten.

Risikoen for biologisk mangfold har jeg streifet bort i tidligere - siden de tåler kjemikaliene så mye bedre og er langt mer tallrike vil andre arter raskt forsvinne fra området, bønder vil ikke ha noe annet valg enn å dyrke sin variant av designeravling. Siden de allikevel hverken er fruktbare eller frodige men derimot meget sterile vil det ikke kunne oppstå lokale variasjoner og mutasjoner, det vil ikke kunne oppstå noe biologisk mangfold. Ellers vet vi jo alle hva monopol gjør med et fritt marked.

Genhopping, risikoen for at et gen man har plassert i en art fra en annen skal deretter kunne hoppe videre til en tredje med uante konsekvenser, er en lite kartlagt risiko. Det var lenge kun en ubekreftet hypotese men har nå blitt observert både på laboratorium og ute i feltet. Ikke bare følger positive egenskaper med et gen, men også disponibiliteter for sykdommer. Gener lagrer ikke informasjon i pent avgrensede setninger men snarere i en sammenfiltret vev hvor du tar med deg også andre egenskaper man ikke vet hva gjør dersom man flytter på et gen. Den mest fryktede risikoen ligger så i at gener kan hoppe gjennom at man konsumerer produktet - noe vi vet ytterst lite om, og som ikke er en veldig sannsynlig risiko basert på hva vi vet den dag idag.

Enhver tulling kan polarisere denne diskusjonen og plassere fanatiske økoveganere i den ene enden av rommet og styrtrike rovdriftskapitalister i den andre enden, derimot tror jeg nok de fleste av oss befinner oss i midten.

På dagligvarebutikken brukes "Økologisk" for prisdifferansiering - det handler ikke om så mye annet. Økologiske prinsipper kan med fordel tilpasses det industrielle, eller "vanlige", jordbruket mens den mer fanatiske fløyen alltid vil være mer eller mindre religiøse. Derimot mangler man gangsyn dersom man ikke kan se på tingene som peker på hvorfor dagens landbruk er lite bærekraftig og hva man kan gjøre med det.