onsdag 18. februar 2009

Gull er penger! (i Zimbabwe)



De fleste har hørt om situasjonen i Zimbabwe, men la oss ta for oss situasjonen slik Leger uten grenser har beskrevet den:



Landet som ble kalt Afrikas kornkammer har under president Robert Mugabes regjeringstid gått fra å være regionens brødkammer til å mangle rent vann og grunnleggende matvarer og hygieneartikler. Verdens matvareorganisasjon anslår at 5.5 millioner mennesker, omkring halvparten av landets befolkning, risikerer å sulte i hjel i løpet av 2009.

Landet opplever også en koleraepidemi som er helt ute av kontroll. Siden 2003 har det vært registrert minst to kolerautbrudd i året i Zimbabwe.



Epidemien blir verre og verre som følge av mangelen på helsepersonell, medisiner, transportmuligheter og mat for både helsearbeidere og pasienter. Den høye inflasjonen gjør også at mange ikke lenger har råd til å begrave sine døde.

De høye matvareprisene har også ført til en verdensomspennede epidemi av underernæring av barn under fem år.

Og da begynner vi å nærme oss årsaken til det som gjorde at et fruktbart og ressursrikt land nå opplever sult og død. Landet har ført en sosialistisk finans- og økonomipolitikk.
Mugabe innførte sosialismen i større og større grad. Først innførte han priskontroll på varer, deretter konfiskerte han all eiendom fra de hvite farmerne som stod for det meste av landets produksjon og gav eiendommen til sine gamle gerilja-soldatvenner. Og for å krone galskapen begynte han å trykke penger som gal for å betale regninger. Resultatet er at i november 2008 hadde inflasjonen økt til 13,2 mrd % pr mnd, dvs 516 trillioner prosent pr år. (516.000.000.000.000.000.000 %)

Vi har situasjonen der milliardærer i Zimbabwe altså sulter. I all sult, nød, fattigdom, analfabetisme og død påført av den sosialistiske politikken, så er det en god ting som vokser, nei, TVINGER seg frem som følge av krisen i Zimbabwe.

"I don't remember the last time I had zimbabwean dollars. They don't accept it in the shops."
Bønder på landsbygda innser at de ikke kan bruke de statlige papirsedlene som penger. Papirsedlene mister verdien sin over tid, noe som gjør handel umulig når man skal gjøre handel over lange avstander. Derfor graver og "panner" bøndene etter gull som de kan handle med handelsmennene.

Eldre og funskjonshemmede kan ikke grave. De lider. De dør. De er avhengig av at andre graver for dem, eller at noen vil ta imot de statlige papirsedlene. (SKJER IKKE!)
Det beste håpet for de eldre i Zimbabwe er at Mugabe ikke griper inn når det etterhvert vil vokse frem mennesker og bedrifter som tar vare på gullet, og utsteder kvitteringer for dette. Altså private penger med sikkerhet i gull.
Slike penger vil ha like mye verdi som gull, men de er mye enklere å håndtere, enn å veie gull, og også eldre og funksjonshemmede kan erverve seg slike penger uten å måtte grave etter dem.
Denne løsningen BURDE også Norge ha, men vi trykker papirpenger som dasspapir.
Må også Norge oppleve en krise før vi får EKTE penger?

Ingen kommentarer: