torsdag 29. mai 2008

Møtet med virkeligheten

For ikke lenge siden traff jeg en person på min alder, men med et helt annet liv.
Dette innlegget handler om det hvordan å treffe noen personer gjør noe med hvordan man møter virkeligheten.
Jeg hadde godt av å møte denne personen, men mennesker på venstresiden hadde hatt enda bedre av det

Denne personen har bodd utenlands i flere år, og dermed ikke tatt vanlig norsk VGS.
Han har nå kommet tilbake til Norge, og hva gjør denne personen idag?

Idag driver han en nettbutikk som selger kosmetikkprodukter som han selv har investert i. Han tar VGS ved siden av arbeidet for å kunne studere videre. Han har noen trygge faste leveraner til butikker, men selger også mye til privatpersoner.

Aldri.... Aldri har jeg truffet noen som har en slik optimisme, fremtidstro og ståpåvilje som han.
Han er en ekte gründer som har starta som alle andre unge gutter i Norge, men som har spart og turt å investere i et produkt, som han er flink til å selge videre.

Ettersom vi snakker sammen, så nevnes det litt politikk osv. Og han sa noe som jeg synes var så ekte og flott:

"Eg drite egentlig litt i det der med pengene. Eg lige bare å arbeide med noe eg lykkes med og kan utvikle. Ja, noe eg brenne for."

Hvordan har det seg at alle som virkelig skaper noe i livet sitt sier dette?
Er ikke alle som eier bedrifter, selskaper osv. bare hardbarka, pengejagende kapitalister?

Kapitalister som John Fredriksen og andre gründere blir fremstilt som egoistiske mennesker. "homo oeconomicus"
Et økonomisk styrt menneske.

Enhver person som hadde truffet denne personen jeg har snakket om hadde blitt overrasket. Det oser av selvstendighet, men ikke egoisme. Optimisme, men ikke naivitet
Hvorfor er dette relevant?

Fordi han skulle ønske han også kunne jobbe i politikken slik som jeg gjorde for han ville også være med å gjøre en forskjell.
Herregud som den traff meg rett i trynet. Et menneske som har skapt sitt eget liv, sin egen fremtid mener han ikke gjør en forskjell.

Slike mennesker som tør å satse, gjøre en innsats og skaper nye bedrifter er AKKURAT det som forandrer Norge og gjør en forskjell.
Men så slo det meg....

Ka gjør staten når staten tar inn formueskatt, selskapsskatt og isje minst inntektsskatt?
Staten går inn i den personens liv og bedrift, og fjerne arbeidsvilje og satsningsevne for å gi til alle gode formål som POLITIKERNE får æren for!

"Kulturministeren gir antall millioner til velmenende godt formål"

Det er ikke kulturministeren som gir. Kulturministeren tar æren for....
Det er det politikere gjør..
Vi tar æren for at det finnes mennesker som har tro på individet og hva man kan utrette med ståpåvilje. Om vi skal ha skatter i landet, så bør man iallefall senke dem betraktelig for å isje kvele dette ønsket om å skape sin egen fremtid

1 kommentar:

Mats Ra,p sa...

Dersom kulturministeren vil gi ting til gode formål kan han gi fra egen lomme, kultur er kun i ekstreme tilfeller et statlig anliggende!