tirsdag 1. april 2008

Friborgerskap

Videre følger resolusjonen om Friborgerskap som jeg fremmet på vegne av Rogaland FpU. Den ble sendt videre til Sentralstyret, og jeg kommer til å passe på at dette ikke bare glir ned i en skuff.


Friborgerskap

Arbeiderpartiets valgkampsmotto i 2007 var ”Alle skal med”. Tanken er å fange opp de som faller utenfor, men resultatet er at mange også fanges innenfor.
De fleste nordmenn ønsker fellesskapsløsninger og dette bør de selvfølgelig få lov til å ha, men dette passer ikke for alle. Noen er født litt annerledes og har behov for mer rom til å organisere sine egen velferd.
Disse bør få muligheten til dette gjennom utmelding av velferdsstaten, akkurat slik fritenkere i dag har muligheten til å melde seg ut av statskirken. FpU går inn for en romsligere og mer tolerant velferdsstat og lanserer derfor Friborgerskap.
Friborgerskap baserer seg på kort og godt på retten for norske borgere til å melde seg ut av velferdsstaten. Disse blir da Friborgere. Friborgerskap innebærer:

  1. Friheten til å forvalte sin egen velferd
  2. Retten til å frasi seg alle sine sosiale rettigheter
  3. Null sosiale rettigheter = null sosiale skatter


Enhver norsk borger skal ha rett til å inngå Friborgerskap ved fylte 18 år. Ingen skal vinne økonomisk på denne overgangen. Norske statsborgere må derfor avregne differansen mellom påløpte offentlige velferdsutgifter og innbetalte skatter.
Friborgerskap åpner for en helt ny innvandringspolitikk. Friborgerskap kan gis til fredelige innvandrere som ønsker å arbeide i Norge og skape sin egen lykke på redelig vis. Siden Friborgere ikke har sosiale rettigheter forsvinner muligheten til at innvandrere misbruker norske velferdsgoder.
Av praktiske hensyn er det hensiktsmessig å fjerne all personbeskatning men beholde forbrukeravgifter for Friborgere. Avgiftene alene vil mer enn finansiere Friborgeres krav på de offentlige tjenester som ikke er innbefattet i velferdsstaten, slik som forsvar, politi, rettsvesen og veier. Avgifter er også et viktig redskap for politikere til å styre samfunnsmessig atferd, slik som miljøpolitikk. Løsningen er et kompromiss, men langt mer romslig og tolerant enn dagens obligatoriske Velferdsborgerskap.
Politisk utgjør også Friborgerskap en potensiell felles politisk plattform for et bredt borgerlig samarbeid. Et viktig hinder og kilde til den uforsonlige holdningen til Venstre overfor Fremskrittspartiet er innvandringsspørsmålet. Friborgerskap løser dette problemet.

2 kommentarer:

Christian sa...

1. Hvordan definerer man "fredelige innvandrere"?

2. Hvem skal redde friborgerne hvis (når) de driter seg loddrett ut levestandardsmessig?
Folk har jo en tendens til å gå med på ting som kanskje ikke er så smart for dem på lengre sikt hvis det virker forlokkende på kort sikt

Kyle sa...

1. Som du sier så bør man sikre at de som oppnår friborgerskap har gode hensikter og ønsker å arbeide.

Men man skal ha et åpent menneskesyn, og møte mennesker med gode intensjoner. Arbeidsinnvandrere som ikke arbeider vil jo ikke ha noe å tjene på friborgerskap, men vil heller ikke vil være til byrde for velferdsstaten.


2. Jeg er av den oppfatning om at det er fullt ut mulig å leve som friborger med god levestandard, full rettstrygghet og med en trygget sosial velferd.

Derimot så skjer det alltid uforutsette ting, og for noen friborgere så kan de havne i en situasjon hvor de blir slått konkurs. Dette skjer jo også med velferdsborgere, så det er ikke noe nytt.
Utenom at jeg synes det er et litt trist menneskesyn å tro at alle mennesker skal måtte passes på hele tiden, så kan jeg forstå bekymringen din.