torsdag 3. januar 2008

"Månelanding på Mars"




Eirik Sakariassen har skrevet et godt og velformulert innlegg om Jens Stoltenbergs månelanding, hvor han sammenligner ham med Buzz Aldrin.




Innlegget er som sagt velformulert, men istedet for å bare kritisere Jens månelanding, vil jeg fortelle om min ønskede månelanding.

Månelandningen til Jens er jo ingen "månelanding"... Det er ikke mer enn en av mange satelitter som flyter i verdensrommet. Alle kan gjøre det, bare pengene er der.


En månelanding er en imponerende teknologisk nyvinning som skal inspirere menneskeheten og vise oss at det er mulig å sprenge grenser.

CO²-rensing på Mongstad, er det virkelig en inspirerende eksplosjon av menneskelig kunnskap?

Tanken bak månelandingen var aldri om å gjøre noe som ville bedre våre liv. Det ville ikke helbrede sykdom eller hindre krig, men vi ville sprengt grensene som er våre begrensninger.


Så la oss derfor ikke være fornøyd med en "månelanding". Vi må tenke større! Vi skal ha en månelanding på Mars! Så fantastisk skal vår nytenkning være, MEN i Norge skal vår nytenkning være nyttig.


All verdens energiproblemer løst i minst et århundre, MINST.... Nok energi til å få India og Kina på et høyt velstandsnivå. CO²-fri energi tilogmed!
En teknologi som kan skape et nytt norsk velstandseventyr, Norges månelanding på Mars bør dreie seg om Thoriumkraftverk.


Thoriumkraftverk sier du? Hva er dette


Ideen om en Thoriumreaktor ble først foreslått av nobelprisvinner i fysikk;Carlo Rubbia. Han var også direktør ved CERN, det europeiske forskningssenteret for partikkelfysikk i Geneve, fram til 1993. Han designet en reaktor, drevet av thorium som grunnstoff istedet for Uran.


Hva skiller så en Thoriumreaktor fra andre kjernekraftverk?


Først skal det sies at moderne urankraftverk er veldig sikre og faren for at noe skal gå galt er minimal, men et Thoriumkraftverk har ingen av faremomentene forbundet med urandrevne verk (nedsmelting, utslipp av radioaktivitet, faren ved atomavfall osv.).


La oss ta dem for oss:

Thoriumreaktoren kan ikke "løpe løpsk".

Mange mennesker, kanskje spesielt i Norge får frysninger langs ryggen bare de hører ordet kjernekraftverk. Vi er blitt opplært fra vi var små om at kjernekraft = en ukontrollert nedsmelting som i Tsjernobyl.

Dette er umulig med et Thoriumkraftverk. Et Thoriumkraftverk er avhengig av energi for å kunne drives, og er ikke basert på en kjedereaksjon som i "vanlige" kjernekraftverk.


Hele kjernereaktoren er konstruert med smeltet bly rundt reaktoren som har følgende oppgaver:


  1. For det første er det det smeltede blyet som skal føre varmeenergien videre fra thoriumet, og til avkjølningskrets som tar energien videre til turbiene.

  2. Dersom reaktore med vilje drives for hardt for å øke kjernereaksjonen, vil det smeltede blyet rundt reaktoren renne inn i de sentrale delene og stanse for en helt nødvendig nøytronstråle og dermed stanse reaksjonene og kapsle reaktoren inn i størknet bly.

  3. Dersom det skulle skje en teknisk svikt / sabotering som slår ut kjølerne så vil dette føre til en lik reaksjon som vist ovenfor. Det smeltede blyet vil utvide seg og renne inn i de sentrale delene og stanse hele reaksjonen.

Javel, da har vi tatt noen punkter som burde få miljøvernere til å gråte pga. de arguementet om nedsmelting er ute av spillet. Men det er ikke noe mål å ha miljøvernerne mot seg, derfor har vi noen argumenter for å få miljøvernerne med på Norges månelanding på Mars.


I et Thoriumkraftverk kan det brennes opp kjernefysisk avfall. I et "vanlig" uranbasert kjernekraftverk blir det brukt uran 235 som brensel. Når Uran 235 blir spaltet danner det spaltningsprodukter som gir atomavfall som er radioaktivt i mange tusen år. F.eks det kjente Plutonium. Plutonium er også det stoffet som blir i "skitne" (dirty) atombomber som sprer mye radioaktivitet.
Jeg vet dette høres for godt ut til å være sant, men i Carlo Rubbias Thoriumreaktor kan plutonium brukes som brensel, og bryte dem ned til svært små mengder av mindre farlige stoffer som er radioaktive i langt kortere tid.


Nedenfor er en link til forskning.no med en utrolig god animasjon av hvordan et Thoriumkraftverk fungerer.
http://www.forskning.no/Artikler/2006/oktober/1162193419.78


Nå har vi månelandingen vår på Mars. Dette er så grensesprengende nytt at det ville løst våre energiproblemer i lang lang tid. Hvorfor våre energiproblemer?
Jo, fordi Norge sitter på verdens tredje største forekomst av Thorium. Australia har størst, mens India har nest størst forekomst.
Det er beregnet at Norge innehar 15-25% av alt Thorium i verden, rundt 180 000 tonn.

I følge Egil Lillestøl (Professor i fysikk ved Universitetet i Bergen) er Forekomstene verdt særdeles mye. Hvis man regner det om i penger og sammenligner med oljeprisen, utgjør de norske thorium-reservene en verdi på rundt 250 000 milliarder dollar


Forstå den summen der... PRØV å forstå den summen...


Kanskje er det bare en drøm... Nå nådde oljeprisen rekordhøye 100$ fatet. Dette er rekordhøyt, men vi må heller ikke glemme at dollaren nå er rekordLAV. Så dette er økonomi som ser flott ut men som lurer de fleste.


Poenget er at norske politikere er fornøyde sålenge vi har oljerikdommene å hvile på. De er vår laurbærblad. Vår rikdom har ført til at vi ikke har sett faresignalene om dårlige skoler, veier og annen infrastruktur.


Jeg håper heller at vi våger å satse. Hyr inn fysikkforskere fra hele verden og start opp Norges "månelanding på Mars", for den månelandingen som Jens og Sakariassen ønsker er verken nytenkende, inspirerende eller imponerende.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/01/04/522895.html

Ingen kommentarer: