tirsdag 29. januar 2008

"Ka om me bare tenke heilt nytt?"



I en studie gjort av Evy Frantzen blir det tatt opp et tema som i mine øyne er blitt veldig viktig sett med liberal-idealistiske og praktisk-politiske øyne.



Når en dømt kriminell får sin straff, er det straffens formål å forvalte grensen mellom individets frihet og andres trygghet. Statlig tvang og inngrep gjennom straff er legitimt, hvis en handling skader andre - ikke irriterer, ikke gir ubehag, ikke provoserer, men skader




Derfor kommer vi inn på det området som Kristoffer Joner våget å ta opp i Dagbladet. Totalforbudet mot narkotiske stoffer fungerer ikke. Og her er vi inne på det som Evy Frantzen tar opp;
Stoffbrukere skader - isolert sett – seg selv med bruken av stoff. At staten skal beskytte borgeren mot borgeren selv med straff, strider i mot rettsstatens prinsipper.
For eksempel var selvmord og forsøk på selvmord kriminalisert og straffebelagt i Christian d. V’s Norske Lov av 1683, og det ble ikke avkriminalisert før ved Kriminalloven av 1842. Etter det ble straff som middel for å hindre mennesker i å skade seg selv ansett som både barbarisk og meningsløst.



Om vi avkriminaliserer stoff til eget bruk som de nå f. eks har gjort i Berlin vil det bety at 7- 800 av de 1-3 måneders dommene blir borte. Bortsett fra den store betydningen det har for den enkelte stoffbrukeren i form av signaler om inkludering og respekt for deres vanskelige liv, vil det også bety at vi ikke lenger har soningskøer eller behov for nybygg av fengsler.


Det er også viktig idealistisk sett; for alle frie mennesker er det et viktig utgangspunkt at "ens kropp er ens tempel". Dette betyr at ethvert individ er selv ansvarlig for å bestemme hvilke stoffer og medisiner en ønsker å innsette i sin egen kropp.




Har forbudet hindret et marked for narkotisk og beroligende stoffer? På ingen måte, men markedet er derimot til organisert kriminalitet, terrorister og de som møtte ønske å tjene seg lette penger. Ulovlig narkotikhandel utgjør verdens tredje største marked, og med produkter som når 3000% i profitt.
På verdensbasis står narkotikaforbudet for over 50% av all kriminalitet. Dette er også gjeldende i Norge. Grov vinningskriminalitet som mord, vold, prostitusjon og korrupsjon utføres ofte i sammenheng med narkootikahandel.


CATO-institutet som er annerkjent for å være ledende innenfor liberalistisk tenking, individuelle frihet og fred har konkludert angående den amerikanske "war on drugs":
"The evidence affirms sound economic theory, which predicts that prohibition of mutually beneficial exchanges is doomed to failure."
Abraham Lincoln sa også:


"Prohibition will work great injury to the cause of temperance. It is a species of intemperance within itself, for it goes beyond the bounds of reason in that it attempts to control a man's appetite by legislation, and makes a crime out of things that are not crimes. A Prohibition law strikes a blow at the very principles upon which our government was founded."


Nobelprisvinneren i økonomi, Milton Friedman, hevdet at narkotikabruk burde avkriminaliseres, og argumenterte at individets frihet ukrenkelig. Hva denne frihet brukes til, er saken uvedkommende - så lenge man ikke skader andre.
Filosofen John Stuart Mill ville nok kjempet hårdt for retten til å velge hvilke stoff man ønsket å spise eller stikke i sin egen kropp. I en tid da syfilis var utbredt blandt Londons prostituerte, argumenterte Mill ivrig mot ethvert offentlig tvangsinngrep for å kontrollere om prostituerte hadde sykdommen eller ikke. Politilegeundersøkelser anså han som et uakseptabelt inngrep i det enkelte individs frihet.




Det er ikke til å komme bort ifra at bruk av narkotiske stoffer er til mer skade eller bry enn f.eks tobakksbruk og alkoholbruk. I mange tilfeller er bruk av f.eks cannabis mindre skadelig for kroppen enn de fleste øltyper.


Problemet vi møter, er at i dagens velferdsstat så er ethvert individs problemer, allese problemer. Dersom et individ velger å stappe kroppen sin så full av harde stoffer, så er han alle skattebetalernes problem.


Hvordan løse dette problemet?


Ars Ethica er en blogg som er verdt å kikke innom, og i ett av sine blogginnlegg tar også denne bloggen opp dette emnet.

Ars Ethica tar opp en løsning som jeg ønsker å støtte. Gjennom å bruke statistikk over hvor mye det totale forbruket av en vare f.eks alkohol, eller cannabis påkoster samfunnet, skal også avgiftene på disse varene legges deretter.

Avgiftene skal ikke påvirke adferd, men inntektene fra avgiftene skal øremerkes til å behandle de skadene som varene påfører samfunnet.


Gjennom statlig kontoll, har Norge "trygge" varer. Vi har lovlige produkter med skadevirkninger men disse skadevirkningene er alle godt kjent med. Derfor bør også dagens narkotikaprodukter komme inn under den samme statlige kontrollen, slik at vi kan få ekte og ærlig informasjon om skadevirkningene, og dermed innføre "trygge", lovlige stoffer i de butikkene som ønsker å føre disse.


Det er ikke brukeren som gjør de grove kriminelle handlingene, det er bakmennene. Det er ikke bruken som skadelig, det er misbruken.


Så hvordan sikre "trygge" produkter?

Dette forslaget kan høres veldig radikalt ut, men i all seriøsitet, så mener jeg dette. Det norske landbruket opplever nedgang, og er hele tiden avhengig av nye subsidier for å overleve. Stadig flere drivhus blir stående tomme fordi det ikke lønner seg å dyrke frem tomater, agurker og jordbruksprodukter.

Samtidig er norske grønnsaker og norsk kjøtt annerkjent for å være trygt pga. våre gode helserutiner, og helsesjekker.

For å sikre at de varene som kommer på det norske markedet er trygt, burde det åpnes for at norsk bønder skal kunne dyrke cannabis til eget og kommersielt bruk. Hjemmedyrking av tobakk til eget bruk er ikke lovlig, ei er helle hjemmebrenning så derfor bør også cannabis dyrkes av profesjonelle bønder.


Disse vil kunne levere til en lavere pris, og sikre trygge varer.

Taperne; de virkelig kriminelle bakmennene.


Vil mange flere bruke narkotiske stoffer dersom de blir legalisert? Tall fra Nederland viser at etter de liberaliserte sin lovgivning, så stagnerte antall brukere av stoffet. For spørsmålet alle kan spørre seg, bare fordi en vare er lovlig ville du bruk den?
I know I won't.

Ingen kommentarer: